Hjem
Aktuelt
Klimaforskning

Grønland kan bli ti grader varmere

Sjøisen i Arktis og isen på Grønland smelter i stor hastighet. Smeltingen de siste ti årene overgår det klimamodellene har beregnet.

Ice2Ice

RAPID ARCTIC SEA ICE MELTING: Temperatures in Greenland may increase by 10 degrees according to recent climate simulation models. The new climate project Ice2Ice brings together 40 researchers from Bergen and Copenhagen to work towards understanding this climate challenge.
Produsent:
Frode Ims

– Dersom vi plutselig går til en tilstand med 10 grader varmere temperaturer på Grønland, hvordan vil Grønlandsisen oppføre seg da?

Det er Trond Dokken, forskningsdirektør i Uni Research Klima og Bjerknessenteret som spør.

Men klimaforskere konstaterer nå at de siste ti års smelting går langt raskere enn det modellene har beregnet. Situasjonen i Arktis er også vanskelig å gjenskape i klimamodellene. Samtidig vet man at mens klimamodeller gjerne er lineære og gir gradvise endringer, kan naturen oppføre seg mer sprangvis, i rykk og napp.

– Naturen kan gå i sprang, det kan være et hopp fra en tilstand til en annen. Vi vet fra mange rekonstruksjoner av fortiden at vi hadde perioder under siste istid der sjøisen i Norskehavet plutselig forsvant. På kort tid, kanskje bare så lite som ti år, steg temperaturen med ti grader. Dette skjedde gjentatte ganger, sier Dokken.

– Hvorfor det kunne skje og hvorfor isfrie forhold varte ved i lang tid etterpå, vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvordan innlandsisen på Grønland responderte når temperaturen steg med 10-15 grader. Situasjonen lignet på den vi har i Arktis, og vi ønsker å finne ut om en lignende brå endring vil skje i nær fremtid.

Les også: Kick Off for nordisk klimaprosjekt

 

Undersøker sammenheng med sjøisen

Trond Dokken er blant initiavtivtakerne til forskningsprosjektet Ice2Ice som skal undersøke sammenhengene mellom smelting av isen på Grønland, sjøisen i Arktis og hvordan dette eventuelt kan påvirke klima globalt og regionalt.

Det er knyttet stor prestisje til dette prosjektet, som vant fram i hard konkurranse med europeiske forskermiljø fra alle fag hos det Europeiske forskningsrådet (ERC). Prosjektet er det eneste prosjektet av denne typen i de nordiske landene. Uni Research og Universitetet i Bergen mottar sammen omtrent elleve millioner kroner hvert år i fem år til grunnforskning på isen i Arktis og på Grønland.  Rektorer, direktører og instituttledere er tilstede i København under den offisielle åpningen av prosjektet i dag.

 

Ser til fortiden

Prosjektet drevet fram i Bergen av fortidsklimaforskerne Kerim Nisancioglu, Trond Dokken og Eystein Jansen, i samarbeid med kollegaer i København

Et av spørsmålene forskerne  stiller seg, er om Grønlandsisen vil smelte raskere dersom sjøisen i Arktis forsvinner.

– En arbeidshypotese er at effekten på atmosfæren kan være en temperaturstigning på fem til ti grader når isen forsvinner. Tåler systemet dette, det er noe av det vi spør oss, sier Eystein Jansen, professor i marin geologi ved UiB og Bjerknessenteret og leder av prosjektet.

Forskerne spør seg nå om vi nå kan stå overfor en liknende situasjon som man ser fra sist istid, der sjøisen forsvinner og klimaet endrer seg, med en særlig stor temperaturendring på Grønland. Hva vil da skje med innlandsisen og med havnivået, undrer forskerne seg.

Får vi en stor temperaturøkning over Grønland, kan det ha store globale implikasjoner som aksellerert havnivåstigning.

 

Ustabilt vær

Diskusjonen har gått siden 1970-tallet i forskermiljøene om hvordan atmosfæren vil oppføre seg dersom sjøisen forsvinner. Til en viss grad markerer sjøisen hvor polarfronten i havet går, og påvirker hvordan jetstrømmene i atmosfæren oppfører seg.  Flytter iskanten seg er det også mulig at lavtrykksbaner kan følge etter.

Klimaet i Norge er i stor grad definert av lavtrykkene som kommer fra vest. Flytter lavtrykksbanen seg nordover kan det gi følger for vårt klima.

– Norge vil som resten av verden få en oppvarming av temperaturene, samtidig kan mønsteret endre seg slik vi har sett eksempler på flere vintre, der systemet låser seg med kaldt vær over Europa, mens det regner på Svalbard, sier Eystein Jansen.