Hjem
Aktuelt
Hjerneforskning

Vi setter rettferdighet høyere enn likhet

Vi er villige til å ofre egen inntjening for å sikre at penger blir fordelt rettferdig, viser ny hjernestudie fra NHH og UiB.

Hjerneforskning, rettferdighetss-studie
Bertil Tungodden, Erik Ø.Sørensen, Kenneth Hugdahl, Alexander W. Cappelen og Karsten Specht utgjør forskergruppen med økonomer og hjerneforskere, i tillegg til Tom Eichele. Tungodden, Sørensen og Cappelen er professorer i Samfunnsøkonomi ved NHH, mens Hugdahl, Specht og Eichele er professorer ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.
Photo:
Solrun Dregelid

Innhold

500 til deg og 500 til meg – for 30 og 90 minutters arbeid. Føles det bra? Ikke så bra som om beløpet blir fordelt rettferdig, viser en ny hjernestudie.

For første gang i Norge har økonomer og hjerneforskere gått sammen for å studere hvordan hjernen reagerer på urettferdig og rettferdig fordeling av penger. 

Det er nemlig et område i hjernen vår som bestemmer hva vi føler når vi blir konfrontert med inntektsfordelinger. Dette området i hjernen heter striatum, og er vårt belønningssenter. 

– Hjernen vår setter pris på både penger og rettferdighet. Begge deler påvirker aktiveringen i hjernens belønningssenter.  Dette kan forklare hvorfor mange er villige til å ofre penger til seg selv for å oppnå en mer rettferdig fordeling, sier Alexander W. Cappelen, professor i samfunnsøkonomi ved NHHs The Choice Lab. 

 

Ulikhet greit så lenge den er rettferdig

Sammen med Bertil Tungodden, Erik Ø. Sørensen, også professor ved Choicelab, tok de kontakt med hjerneforskerne Kenneth Hugdahl, Karsten Specht og Tom Eichele for å finne et bevis i hjernen for at vi aksepterer ulikhet så lenge den er rettferdig. «Beviset» ble publisert i tidsskriftet, PNAS, den 13.oktober.

– Vi fant at striatum aktiveres mer dersom ulik fordeling av inntekt vurderes rettferdig, enn dersom den vurderes som urettferdig, sier Kenneth Hugdahl, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.


Inspirert av Nature-artikkel

Bakgrunnen for studien var en artikkel i Nature hvor en amerikansk forskergruppe hadde funnet et bevis i hjernen på at folk misliker ulikhet. Forskerne hadde kommet frem til dette ved å redusere ulikhet, for dermed å se at striatum ble aktivert.

– Vi reagerte på tolkningen i Nature, for vi hadde i andre studier funnet at mennesker aksepterer ulikhet som reflekterer forskjeller i innsats. Vi ønsket derfor å finne beviset for dette i hjernen, og dermed tilbakevise konklusjonen i Nature-artikkelen, sier Cappelen.

Studiene Cappelen referer til ble publisert i tidsskriftene Science og American Economic Reveiw.


Metodene

Slik kom altså den første norske nevroøkonomiske studien (se faktaboks) i gang. Studien ble gjort som et eksperiment på 47 mannlige forsøkspersoner. Først ble forsøkspersonene satt til å gjøre noen kjedelige arbeidsoppgaver i henholdsvis 30, 60 og 90 minutter.

Gruppen besto av bare menn fordi jo likere en gruppe er, dess lettere er det å se effekten av de forskjellene man gjør i eksperimentet - i dette tilfellet ulik arbeidstid. Cappelen presiserer at det er ingen grunn til å tro at effekten skal være annerledes for kvinner, blant annet fordi tidligere studier ved The Choice Lab viser at det ikke er en forskjell på hvordan kvinner og menn oppfatter rettferdighet og ulikhet. 

Når mennene hadde fullført arbeidsoppgaven de var satt til, ble hjerneaktiviteten deres målt i en MR-maskin. Mens aktiviteten i striatum ble observert, fikk mennene opp 51 ulike forslag til fordeling av lønn mellom seg og en annen.  De ble så bedt om å vurdere disse fordelingene.

Et eksempel kunne være:

  • Du arbeidet: 30 minutt
  • En annen arbeidet: 90 minutt.
  • Du tjener: 120 kroner
  • Den andre tjener: 880 kroner
  • Hvordan liker du dette utfallet?

Hvordan mennene likte utfallet skulle vurderes på en skala fra -5 til + 5 hvor – 5 var svært dårlig og + 5 var svært godt.

 

Hverken helgener eller egoister

Forskerne fant at striatum ble påvirket av i hvilken grad inntektsfordelingen ble opplevd som rettferdig. Mer rettferdighet hadde samme type effekt i Striatum som mer penger til seg selv.

For eksempel ble striatum bare aktivert til en viss grad dersom forsøkspersonen fikk høyest lønn, og fordelingen var urettferdig.

– Dette tror vi skjedde fordi belønningssenteret ble aktivert av pengene, men den urettferdige fordelingen trakk i belønningen noe ned igjen, sier Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.

– Dette viser at folk verken er fullkomne helgener eller fullkomne egoister, legger Cappelen til.

Forskerne ser for seg at resultatene kan være nyttige for samfunnet.

– Det er viktig å forstå mekanismene bak vår rettferdighetssans fordi veldig mange politiske beslutninger handler om hvilke typer ulikheter vi kan akseptere. Skal man ha oppslutning rundt skattesystemet for eksempel, er det viktig at det sammenfaller med det folk opplever som rettferdig. for sier Cappelen.