App gjør biologiutdanningen mer moderne

Solid regntøy, et skarpt blikk og hode, et nettbrett innhyllet i plast. Bachelorstudentene ved det som er kåret til Norges beste biologiutdanning, er klare for semesterets første studiedag.

De befinner seg på Lyngheisenteret på Lygra hvor de skal ha feltarbeid den første uken av semesteret. Mellom røsslyng og gress skal de ved hjelp av et sylskarpt blikk, og en «ArtsApp», identifisere ulike arter av planteslekten Starr.

– For å identifisere de mange tusen artene vi har i norsk natur, trenger vi egentlig et bibliotek som fyller hele baksetet på bilen. Med «ArtsApp» har vi som mål at alle, ved hjelp av litt øvelse og et par enkle tasteklikk på mobiltelefonen, skal ha mulighet til å bestemme de fleste artene i norsk flora og fauna, sier Vigdis Vandvik, professor og leder av bioCEED, senter for fremragende utdanning SFU) i biologi.

• Les mer om andre fremragende utdanninger i NOKUTs nye SFU-magasin.

Studenter utvikler læringen

Det var masterstudenten i biologi, Kjetil Fossheim, som fikk ideen til «ArtsApp».  Siden bioCEED har som mål å inkludere studentene i utviklingen av læringsmateriell, ble Fossheims ide tatt imot med åpne armer.

– Jeg fikk ideen på et feltkurs her på Lygra i fjor. Jeg savnet en smartere måte å identifisere arter på.  Det er gøy å se at «ArtsApp» nå er med å gjøre biologiutdanningen mer moderne. I tillegg ser jeg en stor fordel med å la studentene ta del i utviklingen av undervisningen. Vi ser hva som mangler på en helt annen måte, sier Fossheim.

Han vil, i løpet av uken i felt, veilede studentene i å videreutvikle appen. Innen uken er omme vil appen, som nå bare inneholder informasjon om «Starr», også inneholde informasjon om ulike arter av løpebille. At den gradvise utviklingen av appen skjer i felt, er også i tråd med målene til bioCEED.

– Vi er opptatt av å ha mye praksis i studiet fordi biologi er et praktisk fag. Vi identifiserer arter, vi registrer biologisk mangfold, vi spleiser gener og vi måler karboninnhold i skogen. Dette er praktiske ferdigheter, og vi er overbevist om at det er bedre å lære det i praksis enn bare ved å lese om det, sier Vandvik.

Hun understreker imidlertid at det mangler forskning på feltbasert læring. Derfor har bioCEED nå ansatt to stipendiater i utdanningsvitenskap som skal forske på læringen til studentene ved bioCEED. De skal undersøke hva og hvordan man lærer i ulike undervisningssituasjoner. Denne kunnskapen skal brukes til å gjøre utdanningen ved bioCEED enda mer fremragende.

Praktisk læring – sosialt og lærerikt

Manglende forskning til tross. Studentene er ikke i tvil om at praksis er både inspirerende og lærerikt.  De har puttet regnhettene tett sammen over nettbrettet for å finne ut hvilke type starr de har foran seg.  Det viser seg etter et par tastetrykk å være slåttestarr.

– Det er ingenting som er så bra som å være ute i felt og lære på den praktiske måten istedenfor å sitte på en forelesningssal. Det er utrolig flott her ute, og så er det en kjempefin mulighet til å se hvordan ulike arter funger sammen og hver for seg, sier bachelorstudent Christine Østensvig.

I tillegg peker hun på at et godt sosialt miljø er en ekstra bonus. På Lyngheisenteret bor studentene i lavvo, og på kveldene blir nye bekjentskap stiftet – ofte over bål og gitarspilling.

– Jeg har fått venner for livet her ute, sier Østensvig.