Hjem
Aktuelt
Psykologi

Vi velger grønt fordi vi tror det nytter

Nordmenn monterer gjerne sparedusj og bruker samme drikkeflaske om igjen. Mest fordi vi tror at det gjør en forskjell for miljøet, men også av dårlig samvittighet.

En ung kvinne drikker vann av flaske ute i naturen
Mange forbrukere tror på at det virkelig kan gjøre en forskjell for miljøet om de bruker vannflasken om igjen eller betaler ekstra for fornybar energi, viser en studie fra Universitetet i Bergen.
Foto/ill.:
Colurbox

Fyller du din egen drikkeflaske med vann fra springen i stedet for å kjøpe flaskevann? Da har du noe felles med åtte av ti norske og amerikanske studenter i en fersk studie. 

Forskere ved Universitetet i Bergen spurte 369 studenter om hvor sannsynlig det var at de ville ta miljøvennlige valg. De fikk ti eksempler, som å kjøpe økologisk mat, kjøre flere sammen til jobb eller betale CO2-avgift på neste flyreise (se faktaboks).

De mest populære valgene var:

  • Gjenbruke egen vannflaske i stedet for å kjøpe flaskevann
  • Montere sparedusj
  • Betale ekstra for fornybar strøm

 

Få vil gå i tog for miljøet

Minst aktuelt var å delta i en miljødemonstrasjon. 

- Hvorfor så få vil demonstrere, kan vi bare spekulere i. Kanskje forbinder de demonstrasjoner mer med tema som fred og solidaritet enn med miljø. Det kan også ha med nye former for politisk engasjement å gjøre: Mange støtter heller kampanjer i sosiale medier enn å gå ut på gaten for å demonstrere, sier professor og prosjektleder Gisela Böhm ved Universitetet i Bergen. 

Studien bekrefter tidligere forskning som viser at folk gjerne vil være miljøvennlige så lenge det er enkelt og rimelig, mens de ikke er så klare for mer kompliserte og kostbare tiltak. 

- Er det ikke en fare for at folk svarer politisk korrekt?

- Vi kan aldri sikre oss 100 prosent mot dette, men har fulgt vanlig praksis for denne typen undersøkelser: Deltakerne svarer anonymt og blir bedt om å si sin oppriktige mening. 

 

Samvittighet er også vesentlig

Hva er det som motiverer oss til å ta hensyn til miljøet?

Tradisjonell forskning på atferd og beslutninger bygger på at når vi skal velge mellom flere alternativer, er det troen på hva de ulike alternativene kan føre til – for eksempel om et miljøtiltak faktisk gjør en forskjell – som avgjør valget. I nyere forskning har et annet hensyn kommet inn i tillegg, nemlig moral og samvittighet. 

- De fleste miljøskader skyldes en lang rekke handlinger fra et stort antall mennesker, bedrifter og andre aktører. Derfor kan nok mange føle at det er lite de personlig kan bidra med. Vi antok derfor at moralsk samvittighet overfor naturen, andre mennesker og våre etterkommere ville veie tyngst. Men analysen viser faktisk at troen på at det nytter å bidra, veier litt tyngre enn samvittigheten, forteller Böhm. Studien viste samtidig at moralsk samvittighet også spiller en viktig rolle.

Böhm påpeker at utvalget på 369 personer er for lite til å trekke konklusjoner som gjelder alle studenter eller hele befolkningen. 

- Men gruppen er stor nok til å teste hvor viktig de to typene motivasjon er for å velge miljøvennlig, og det var målet vårt, sier Böhm.

 

Vil gjøre det lettere å velge grønt

- Det viktigste for meg er at folk faktisk handler miljøvennlig, uansett hva som motiverer dem. Det jeg ikke tror på, er at dårlig samvittighet skal bringe oss til lavutslippssamfunnet. Vi må vise at et bærekraftig samfunn handler om smartere måter å leve moderne liv på, og ikke en traurig verden full av kompromiss og forsakelser, sier Gunhild A. Stordalen.

Hun er styreleder i stiftelsen GreeNudge og direktør for EAT-initiativet.

Et «nudge» betyr en vennlig dytt i riktig retning. GreeNudge arbeider for en raskere overgang til et bærekraftig samfunn.

- For å styrke folks tro må det bli lett, praktisk og prismessig realistisk å velge grønt. I dag er det et kaos av råd om hva som er bra for miljø, helse, dyrevelferd og sosiale forhold, påpeker Stordalen.

- Hvem bør gjøre noe?

- Alle kan gjøre noe: Miljøbevegelsen kan mobilisere og engasjere forbrukerne. Forskerne kan bidra med ny kunnskap. Produsenter kan anvende den nye kunnskapen og tilby mer bærekraftige løsninger og produkter. Myndighetene kan på sin side tilrettelegge for mer bærekraftig næringsvirksomhet. Men de virkelig store skrittene krever at alle disse samarbeider om felles løsninger.