Hjem
Aktuelt
Formidling

Aarebrot får Forskningsrådets formidlingspris

La grensen for det du uttaler deg om gå ved det du lærer bort til bachelorstudenter, ikke det du forsker på. Det er professorens råd til andre forskere.

Formidlingsprisen
- Du har ikke tid, du tar deg tid til forskningsformiding, sier Frank Aarebrot, professor på Institutt ved sammenlignende politikk.
Foto/ill.:
Solrun Dregelid

Den 3.november fikk Frank Aarebrot Forskningsrådets formidlingspris fordi han «med imponerende gjennomslagskraft har evnet å skape engasjement og oppmerksomhet om ikke bare sitt eget fagfelt, men også samfunnsspørsmål generelt.»

– Priser skal man aldri ta for gitt, så dette var både overaskende og hyggelig, sier Frank Aarebrot, professor på Institutt ved sammenlignende politikk.

UiB.no møter ham på en kafe på Nygårdshøyden. Selv om det ennå er fem minutter før avtalt tid, sitter han der med kaffen og røyken. Å prate om forskningsformidling er ikke noe han nødvendigvis har tid til, men noe han tar seg tid til.

– Det irriterer meg grenseløst når jeg henviser en journalist videre til en som faktisk har forsket på det de spør om, og så ringer journalisten betuttet tilbake og sier at forskeren ikke har tid. Som Gudmund Hernes sa, mennesker har ikke tid, de tar seg tid, sier Aarebrot, professor i sammenlignende politikk.


Husk undervisningskompetansen

Professoren, som tidligere har blitt hedret for sin formidlingsevne av UiB ved to anledninger, blant annet for "200 år på 200 minutter," er en av dem som sjelden avviser en journalist. Faktisk er han en av landets mest siterte professorer i media.

Sier du ja til alt?

– Ikke alt, men så lenge journalister spør meg om noe som er innenfor det jeg lærer bort til bachelorstudenter, så svarer jeg på spørsmålene deres. I alle fall så lenge jeg ikke kjenner til noen som har forsket på nettopp dette, da viser jeg videre.

Det er nettopp dette prinsippet han mener også andre forskere i større grad bør la gjelde i møte med media.

– Mange forskere glemmer at de har to typer kompetanse – forskningskompetanse og undervisningskompetanse. Når journalister ringer er mitt råd å sette undervisningskompetansen som grense for hva du uttaler deg om, ikke din forskningskompetanse!

 

Ikke fristet av mediebransjen

Hvorfor mener du formidling av forskning er viktig?

– Forskere fungerer som premissleverandører for offentlig politikk. Da må politikere, og statlige organer, vite at vi finnes og at vi er interessert i å levere kunnskap som politikken kan baseres på. Dersom ikke forskningsinstitusjonene stikker hodet frem, er det mange andre som står klare til å ta oppdrag – konsulentselskaper for eksempel. Konsulentbruken i Helse-sektoren for eksempel er jo helt vanvittig!

Du er en av landets mest brukte rikssynsere. Har du aldri latt deg friste til å hoppe over til mediebransjen?

– Nei, jeg har alltid ønsket å uttale meg som professor og ikke som infotainer. Det henger sammen med at jeg alltid har hatt enormt god støtte fra ledelsen her ved UiB, som har satt formidling høyt.  Det er ikke selvsagt fordi i noen akademiske miljøer blir høy tilstedeværelse i media sett ned på.

 

Forskningsformidling på 20 sekund

Selv om du ikke har blitt en infotainer har vi jo sett deg formidle ting som ikke har noe med din undervisningskompetanse å gjøre. Som for eksempel da Kristopher Schau spiste av den amputerte foten din på Team Antonsen på NRK.

– Ja, men dette ser jeg tilbake på med stolthet i dag fordi vi faktisk drev med forskningsformidling. Poenget med sketsjen var å demonstrere den franske forskerens Bourdieus kritikk av fjernsynet. Han mente at TV er et fordummende medium fordi det enkle og kvikke og effektive alltid vinner over det komplekse og omstendelige. Faktumet var at jeg satt og siterte Bordieu mens Schau spiste av den amputerte foten min, men det var det selvsagt ingen som fikk med seg. Dermed fikk vi der og da demonstrert sannheten i Bordieus kritikk av fjernsynet, sier Aarebrot og humrer.

Mener du dermed at forskere bør holde seg unna formidling på tv?

– Nei. Riktignok får de nok ikke formidlet så mye av forskningen sin på de 20 sekundene de kanskje er heldige å få til rådighet, men det kan føre dem videre. Gjennom TV vil de bli lagt merke til, og plutselig får de prate uforstyrret om forskningen sin en halvtime på P2. Og så finnes det jo unntak. Jeg fikk jo prate i 200 minutter på TV under grunnlovsjubileet.

Med tanke på forskningsformidling er du et forbilde for mange. Har du selv noen forbilder?

– Jeg vil nevne litteraturhistorikeren Francis Bull og hans fjernsynskåserier gjennom 60-tallet. Scenografien derfra inspirerte for øvrig scenografien til 200 år på 200 minutter. Historikeren Jens Arup Seip har holdt noen glitrende og kontroversielle foredrag, for eksempel «Fra embedsmannsstat til ettpartistat». Også Johan Galtung mener jeg har vært en glitrende formidler, sier Aarebrot.

Er det ellers noe du ønsker å tilføye?

– Ja, for øvrig er det min mening at universitetsansatte bør få jobbe til de er 75! sier 68-åringen.

Deretter tar han seg tid til enda en røyk før han tar seg tid til å slå på tråden til en NRK-journalist som ringte ham under intervjuet.

– Han lurte på noe om IS. Det svarer jeg på for det er innenfor min undervisningskompetanse.