Hjem
Aktuelt
Europa

Føderale land vinner i EU

Michaël Tathams forskning viser at store selvstyrte regioner har mest innflytelse i Brussel. – Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, mener forskeren.

Foto av kirkespir og bro
Tyske Nordrhein-Westfalen har 17 millioner innbyggere og skårer 6,1 på innflytelsesskalaen i EU.
Foto/ill.:
Walter Bibikow/NTB Scanpix

Til tross for at EUs regioner står for 250 av 3 000 lobbyvirksomheter som opererer i Brussel, har det vært overraskende lite forskning på regionenes innflytelse på EU-systemet.

Nå har førsteamanuensis Michaël Tatham ved Institutt for sammenliknende politikk gjort en undersøkelse, der han intervjuet 300 senior-embetsmenn i 60 regioner i fem EU-land om hvordan de opplevde sin innflytelse i Brussel.

– Generelt fant jeg at regionene har relativt liten innflytelse på beslutningene som tas i Brussel. De er også nokså samstemte i denne oppfattelsen, sier Tatham, som nylig publiserte resultatene av undersøkelsen i tidsskriftet International Studies Quarterly.

 

Innflytelse fra null til ti

I undersøkelsen har Tatham brukt en innflytelsesskala fra 0 til 10, som måler gjennomslag i EU for ulik lobbyvirksomhet. Skalaen viser at regionenes gjennomsnittlige innflytelse er 3,8, mens medianverdien for all lobbyinnflytelse er 4. Ifølge Tatham er dette i samsvar med annen forskning på lobbyarbeid i Brussel, som viser at lobbyistene har relativt begrenset innflytelse på Europakommisjonens avgjørelser.

Selv om innflytelsen er begrenset, betyr ikke dette at den er ikke-eksisterende. Noen interessegrupper og regioner har definitivt mer innflytelse enn andre. I studien fant Tatham for eksempel at Nordrhein-Westfalen i Tyskland, med 17 millioner innbyggere, skåret 6,1 på innflytelsesskalaen, mens ungarske Nógrád, med 200 000 innbyggere, skåret 3,3.

For å finne bakenforliggende faktorer som avgjør graden av innflytelse, så Tatham på regionenes innbyggertall, grad av autonomi og til slutt på deres aktivitet i Brussel.

– Forskningen min viser at store og desentraliserte regioner har mer innflytelse på Europakommisjonen enn små regioner med lite autonomi. Jeg finner også at det lønner seg å være til stede. Dess mer kontakt regionene har med beslutningstakere i Brussel, dess mer gjennomslag får de, forklarer Tatham.

Han påpeker at graden av selvstyre bare ser ut til å ha betydning for innflytelsen dersom regionen er stor. Altså: Store regioner med autonomi har større innflytelse på Europakommisjonen enn store regioner uten autonomi. Små regioner med lite autonomi, slik som Nógrád, har minst innflytelse i Brussel.

 

En demokratisk utfordring

Sett fra et demokratisk synspunkt kan det være bra at store regioner har mer makt enn små. Mer problematisk er det når makten øker med graden av selvstyre. Dette fører til den såkalte Matteuseffekten, som kort sagt går ut på at de mektige blir mektigere og de svake blir svakere.

– De store regionene med høy grad av autonomi får gjennomslag for flest saker i Brussel, noe som gjør at de vokser seg enda større og sterkere. Vi får en kumulativ effekt hvor de får stadig mer innflytelse i Brussel. Det motsatte skjer med de små regionene, spesielt hvis de kommer fra sentraliserte land. De sterke blir sterkere, og de svake blir svakere. Dette er en utfordring for demokratiet, mener Tatham.

Denne utfordringen har dannet utgangspunkt for flere undersøkelser Tatham har foretatt. Blant annet sendte forskeren et spørreskjema til embetsmenn ved alle regionskontorene i Brussel. Her svarte embetsmennene på spørsmål om hvor ofte de opplevde at de «overkjørte» moderlandet med sine interesser i Brussel, og hvor ofte de opplevde samarbeid for å oppnå det samme utfallet.

– Svarene jeg fikk viser at i Brussel er samarbeid det vanligste forholdet mellom regioner og moderland. Konflikt mellom regioner og moderlands interesser var veldig sjeldent, forteller Tatham.

 

Føderalisme kan lønne seg

Han fant videre at regioner med høy grad av autonomi hadde det minst konfliktfylte forholdet til moderlandet. Dette var et overaskende funn fordi tidligere antagelser har vært at «sterke» regioner kan være fristet til å motarbeide moderlandet når de driver lobbyvirksomhet i Brussel.

– At vi faktisk fant den motsatte effekten tror jeg kommer av at «sterke» regioner i større grad kan påvirke moderlandets interesser via nasjonale kanaler. De får dermed mer dialog og sammenfallende interesser, sier Tatham.

Hva betyr dette for EU-landene?

– Det betyr at nasjonalstater ikke trenger å bekymre seg for å bli undergravd i EU hvis de desentraliserer makten. Føderalisme ser faktisk ut til å ha den motsatte effekten. Landene får i sin helhet mer makt ved at de store, autonome regionene får mer å si i Brussel. Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, fordi denne innflytelsen ikke skjer på bekostning av moderlandets interesser, svarer Michaël Tatham.

Resultater av Tathams undersøkelser er blitt publisert i flere tidsskrifter de siste årene; deriblant Journal of European Public Policy i 2010 og Comparative Political Studies (CPS) i 2013.