Hjem
Aktuelt
Universitetsliv

UiB får forsknings- og formidlingspris av Forskningsrådet

Hugdahl hedres for fremragende hjerneforskning og Aarebrot for nyskapende forskningsformidling. UiB stikker dermed av med to av Forskningsrådets tre priser.

Forskningsrådets priser
To av Forskningsrådets tre priser går til professorer ved UiB. Psykologiprofessor Kenneth Hugdahl får pris for fremragende forskning mens professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, får pris for levende og nyskapende formidling.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift

Psykologiprofessor Kenneth Hugdahl får den såkalte Møbius – Forskningsrådets pris for fremragende forskning.

Professor Frank Aarebrot i sammenlignende politikk får formidlingsprisen. Den blir gitt til forskere som har utmerket seg med levende og nyskapende kommunikasjon av høy kvalitet fra eget fagfelt.

Begge de to professorene har tidligere fått hver sin Meltzerpris for henholdsvis forskning og formidling.

– Det er fantastisk gode nyheter at våre forskere mottar både forsknings - og formidlingspris. Dette er rett i kjerneområdet av det universitetet handler om og er intet annet enn spektakulært! Vi gratulerer de fremragende kandidatene med godt arbeid over mange år, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

Den siste av Forskningsrådets priser, for innovasjon, går til Polybait AS ved Svein Kvalvik.

Prisene blir delt ut den 3.november i Forskningsrådets lokaler i Oslo.

 

Lagseier

Hugdahl, sammen med et større team i fMRI-gruppen, har gitt økt innsikt i hvordan hjernen registrerer, bearbeider og tolker sanseinntrykk. I tillegg har gruppen bedret forståelsen av schizofreni. Hugdahl presiserer at prisen er en lagseier. 

– Jeg mottar prisen med stor ydmykhet og takknemlighet, og ser på meg selv som en liten brikke i et viktig fagfelt der fremdeles mye er ugjort.  Denne type forskning krever samarbeid på tvers av fagdisipliner og forskningsområder. Jeg ser dette derfor som en pris til hele forskningsgruppen og alle samarbeidspartnere, samt til pasienter og andre som deltatt i undersøkelsene, sier professoren.

Han peker på at de viktigste kvalitetene for å bli en fremragende forsker er å ha en evne til å se de viktige problemstillingene.

– I dagens forskningsverden, der store samfunnsmessige og andre utfordringer står i kø for å bli løst, må man ha en evne til å se "skogen, og ikke bare trær". I tillegg til å delta i store grupper og nettverk, noe som er alfa omega i dagens forskning, må man også ha evnen til å arbeide i små grupper med avgrensede og presise problemstillinger og hypoteser, sier han.

 

– To typer kompetanse

Aarebrot, som er en av landets mest siterte professorer i media, imponerte mange med sin direktesendte forelesning "200 år på 200 minutter". Ifølge Forskningsrådet er Aarebrots evne til å dele sin kunnskap på en tilgjengelig, opplysende, engasjerende og av og til provoserende måte, en viktig årsak til at han får formidlingsprisen. Til andre forskere som ønsker å bli bedre formidlere gir professoren følgende råd:

– Ikke vær beskjeden i forhold til din egen kompetanse. Ikke glem at du har to typer kompetanse: forskningskompetanse og undervisningskompetanse. Når journalister ringer er mitt råd å sette undervisningskompetansen som grense for hva du uttaler deg om, ikke din forskningskompetanse!

Les lengre intervju med Frank Aarebrot