Hjem
Aktuelt
Geobiologi

Kartlegger Arktis for undersjøisk gruvedrift

Senter for geobiologi undersøker nyoppdagede aktive varmekilder på den arktiske midthavsryggen. Målet er å finne nye dyrearter og undersøke hvordan gruvedrift på havbunnen vil påvirke miljøet.

På tokt med Senter for geobiologi

Senter for geobiologi var på tokt i område mellom Jan Mayen og Bjørnøya sommer 2014. Forskerne hentet prøver fra havbunnen for å studere geologien og biologien i det vulkanske området.
Produsent:
Kim E. Andreassen

I I juli og august var norske og utenlandske forskere tilknyttet Senter for geobiologi (CGB) på toktet Hydrothermal vent fields on the Arctic Mid-Ocean Ridge.

Ved hjelp av forskningsskipet G.O. Sars og høyteknologiske måleapparater kartla og samlet forskerne inn prøver fra nyoppdagede vulkanske dyphavsområder rundt Jan Mayen, som strekker seg fra 150 til 2 500 meter under havet. I disse områdene kan det befinne seg ukjent dyreliv og store mineralforekomster.

Med ubemannede undervannsfartøyer har forskerne så langt kartlagt vulkanske områder, og varmekilder i detalj. Dette gjøres ved hjelp av ny sonarteknikk, som gir bilder med over hundre ganger større oppløselighet enn tidligere.

– Dette gir viktig nye kunnskap om vulkansk og hydrotermal aktivitet. Det har også gitt oss ny informasjon om utbredelsen av metallavsetninger på havbunnen, sier toktleder Rolf Birger Pedersen ved CGB.


Yrer av liv på havbunnen

Utenfor Jan Mayen ligger Mohnsryggen og Kolbeinseyryggen, som er en arktisk forlengelse av den midtatlantiske ryggen. Her glir kontinentplatene fra hverandre og skaper vulkansk aktivitet. Når sjøvannet presser seg ned i fjellsprekkene rundt det vulkanske området, blir det varmet opp og pumpes opp til havoverflaten gjennom kanaler.

Rundt de varme kildene, hvor kokende vann og kjemiske avsetninger setter seg på bunnen, dannes det skorsteinssystemer (black smokers).

På det siste toktet tok forskerne geologiske og biologiske prøver av sjøfjell langs Mohnsryggen som ligger 80 kilometer nordøst for Jan Mayen, Kolbeinseyryggen og det såkalte Lokeslottet. De største undervannsfjellene er 3000 meter høye.

Ved disse undervannsutgavene av Dovre og Jotunheimen finnes det et helt unikt dyreliv og mikroorganismer som klarer seg i ekstreme temperaturer. Disse mikroorganismene utgjør selve røttene til det biologiske livet på jorden og kan kanskje si noe om hvordan livet på jorden oppsto.

– Vi har funnet over 50 nye arter i disse områdene siden senterets oppstart i 2007, sier Pedersen.

Biologene om bord på forskningsskipet har tatt mange prøver av disse organismene.

– Her snakker vi om helt nydannede geologiske landskaper og særegne økosystemer. Data og prøver som samles inn under toktet vil gi ny kunnskap om biologi og geologi i dyphavet, sier toktleder Pedersen.

Forskerne har også satt ut måleinstrumenter på havbunnen nord for Jan Mayen for å overvåke CO2utslipp fra vulkanene. Hensikten er å undersøke hvor store utslippene er, og hvordan de påvirker miljøet i området.


Undersjøisk gruvedrift

På toktet brukte forskerne også Bathysaurus, en fjernstyrt undervannsfarkost (eller ROV, fra engelsk remotely operated vehicle), for å undersøke nærmere to områder ved Mohnsryggen, som de oppdaget i 2013. Blant annet er forskerne interessert i å kartlegge metallforekomster.

Rundt de varme kildene avsettes det nemlig store mengder mineraler og metaller som jern, kobber og sink. I tillegg kan det finnes gull og sølv.

– De geologiske eksperimentene er en del av EU­-prosjektet Midas. Målet er å forstå mulig miljøpåvirkning av gruvedrift i dyphavene. Norge har enorme dyphavsområder med store ressurser. Selv om vi først og fremst driver med grunnforskning, kan forskningen føre til kommersiell virksomhet på sikt, forteller Pedersen.

Forskerne ved CGB skal også forsøke å dyrke mikroorganismer på og under havbunnen i deres naturlige miljø.

– Forsøket er knyttet til bioprospektering og jakten på spesielle enzymer som kan brukes industrielt i farmasøytisk og kjemisk industri, sier Rolf Birger Pedersen.