Utdanner kirurger i Malawi

Denne artikkelen handler om et utviklingsrelatert prosjekt i Malawi, som er støttet gjennom NORADs NORHED-program (se FAKTA). Mellom 3 og 7 november 2014 samles alle NORHED-prosjektene ved Makerere University i Ugandas hovedstad Kampala, for å diskutere status og fremdrift.

Spesiallege Sven Young må skynde seg tilbake til et konsultasjonsrom ved Kamuzu Central Hospital i Malawis hovedstad Lilongwe. En bekymret kvinne har med seg et lite barn med smerter i ryggen.

Den norske kirurgen ser på røntgenbilder av barnet før han konsulterer med et par lokale assistenter. Han vil ikke umiddelbart stille diagnose og får assistentene til å berolige kvinnen. Deretter bruker han smarttelefonen sin og fotograferer røntgenbildet.

– Jeg tar det med på en legekongress jeg skal på i morgen, der jeg kan diskutere det med en kollega, forklarer Young og viser hvordan moderne teknologi er til hjelp også i et lutfattig land som Malawi.

Lokal lavteknologi

Ifølge Young kan det å diskutere pasienter med andre leger basert i Afrika vise seg mer nyttig enn å forhøre seg med kolleger hjemme i Norge.

– Hjemme i Norge er vi ofte gode på det siste og beste utstyret, men her nede ligger vi gjerne en generasjon eller to tilbake når det gjelder hva vi har til rådighet for å hjelpe pasientene, sukker han og viser til at den delen av sykehuset hvor kirurgene har sine sengeposter og operasjonsstuer er fra 1977, da danske bistandsmidler ga håp til sykehuspersonellet i Lilongwe om moderne helsestell. Men nå er forfallet tydelig og idealister som Young og andre kjemper for å hjelpe innbyggerne i millionbyen Lilongwe på et skolissebudsjett.

Utdanner lokale spesialister

Selv har Young siden 2008 bodd i Malawi i tilsammen tre og et halvt år over flere perioder som del av et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland Universitetssykehus og Kamuzu Central Hospital i Lilongwe innen kirurgi/ortopedi. Prosjektet ble drevet av Young, professor Asgaut Viste ved Klinisk institutt 1 og sykepleier Anne Mette Koch, alle ved Haukeland Universitetssykehus.

– Målet med prosjektet var å bedre kvaliteten og øke kapasiteten på den kirurgiske behandlingen ved sentralsykehuset i Lilongwe. Derfor har vi jobbet for å utdanne flere lokale spesialister hjemme i Malawi og lære opp flere operasjonssykepleiere, forteller Young.

Videreføring av prosjekt

Foruten Haukeland har også universitetssykehusene i Oslo og Stavanger bidratt med kirurger siden prosjektet ble startet. Men i februar 2014 var det slutt på finansieringen, samtidig som Young så behovet for å videreføre prosjektet i en eller annen form.

– I første omgang fikk vi midler for to år. Etter dette måtte vi søke en ny instans. Da fikk vi støtte for tre nye år, men også dette er en altfor kort tidshorisont til å bygge opp et bærekraftig kirurgimiljø i et land med et så underfinansiert helsevesen som Malawi, forklarer han.

Knuser myter om kirurgi

Så dukket muligheten til å søke NORHED-midler opp. Nå har Young fått støtte i fem nye år. Mye takket være sin tilknytning til Universitetet i Bergen, der han tok doktorgraden i januar 2014. Avhandlingen hans handler da nettopp også om kirurgisk bruddbehandling i lavinntektsland.

– Det er en overraskende godt innarbeidet myte at det er større behov for å behandle og forebygge smittsomme sykdommer enn skader i fattige land, sier han og legger til at en annen myte er at det i disse landene blir mange infeksjoner etter operasjoner.

Myter som dette hindrer innføring av moderne kirurgisk skadebehandling i land som Malawi.

– I Malawi behandles fortsatt folk som har brukket lårbeinet med strekk og langvarig sengeleie. Dette er en behandlingsform vi forlot i Vesten for over 50 år siden, sier kirurgen.

Kirurgene må tale sin sak

Men det viser seg at infeksjonsratene slett ikke er så mye høyere i Malawi enn i rike land, selv med flere alvorlige skader, få ressurser og dårlig infrastruktur.

– Fare for infeksjon kan ikke brukes som et argument mot å innføre kirurgisk behandling av brudd i lavinntektsland, mener Young som likevel mener det kirurgiske fagmiljøet må ta noe selvkritikk.

– Det er lett å kritisere media og andre for å vise større interesse for epidemiske sykdommer og andre ting som umiddelbart har større tabloid appell. Samtidig har ikke vi kirurger alltid være flinke nok til å heve stemmen og tale vår sak.

Han peker på at ulykker i trafikken er den hyppigste årsak til død blant unge mennesker i verden; mer hyppig enn velkjente epidemiske sykdommer som HIV/AIDS, malaria og tuberkulose. For hver person som dør i trafikken blir 3 til 10 invalide for livet.

Bærekraft i fremtiden

I fattige land finnes det heller ikke noe sosialvesen som kan ta vare på de som ikke kan jobbe. Det er en sikker oppskrift på enda dypere fattigdom og er et voksende problem fra år til år i mange lav- og mellominntektsland.

– Vi er opptatt av at det vi gjør i Malawi skal være bærekraftig i fremtiden uten vår hjelp. Derfor er vi involvert i alt fra forebyggende tiltak, som å distribuere reflekser til folk, til å utdanne flere malawiske spesialister innen kirurgi og å videreutdanne sykepleiere, sier Young som samtidig innrømmer at det ikke bare er en utfordring å få utdannet mer helsepersonell lokalt i Malawi.

– Det er heller ikke lett å få leger til å bli og jobbe i offentlige sykehus, eller i landet, under eller etter endt utdanning. Derfor har vi bygget inn en liten incentivordning med utdanningsstipend under spesialistutdanningen.

NORHED som døråpner for nytt sykehus

Sven Young håper også at NORHED-prosjektet kan bidra til å åpne dørene for finansiering av det han opplever som det som virkelig skal til for å bygge fremtidens helsevesen i Malawi: En grundig modernisering av Kamuzu Central Hospital.

– Drømmen vår er å kunne bygge en helt moderne ortopedisk fløy med de fleste fasiliteter som et moderne sykehus forventes å ha. I dag reiser de rikeste i Malawi til Sør-Afrika for selv de minste operasjoner. Hvis vi kunne tilby bedre fasiliteter her på sykehuset kunne vi generere inntekter til sykehuset så vi var mindre avhengig av almisser til utstyr og drift, og vi kunne lønne de alt for få helsearbeiderne våre bedre, forklarer Young som legger til at det å kunne tilby private helsetjenester til den lokale eliten i hjemlandet er viktig også for den faglige prestisjen i Malawi.

– Det er nesten umulig for malawiske leger å leve på lønnen de får ved de offentlige sykehusene. De trenger alternative inntektskilder i det offentlige helsevesenet dersom arbeidet for å bygge et mer bærekraftig helsevesen skal lykkes på lang sikt.