Hjem
Aktuelt
Historie

Besatt av Jerusalem

Sigurd Jorsalfares reise fra Bergen til Jerusalem var ikke et av mange tilfeldige plyndringstokt. Han var først og fremst besatt av Jerusalem.

Drikkebeger fra middelalderen
Tidligere har historikere ment at nordmenn har hatt lite å gjøre med korstogene. Nå viser ny forskning at Norge og Bergen har hatt spilt en større rolle enn det hittil har blitt fremstilt som.
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: Eivind Senneset

Hovedinnhold

– Jerusalem var ikke bare en by, men verdens geografiske og åndelige midtpunkt. Det var nærmest en besettelse blant europeiske kristne å reise dit, sier stipendiat Pål Berg Svenungsen.

Han er en av svært få som forsker på korstog i Norge, men internasjonalt er forskning på korstog blant de største feltene innen middelalderforskning.

I middelalderen reiste europeere på korstog, som en botsøvelse autorisert av paven, for å beskytte Jerusalem, men også for å beskytte kristendommen mot både ytre og indre fiender. Tidligere har historikere ment at nordmenn har hatt lite med korstogene å gjøre. Nå viser det seg at Norge, og Bergen, passer bedre inn i den europeiske korstogskulturen enn det hittil er blitt fremstilt.

 

Korsfarere fra Bergen

– Går man dypere inn i kildene, ser man at det er flere fra Norge og Bergen som deltok i korstogene på samme måte som andre europeere på 1100- og 1200-tallet.
I 1108 dro kong Sigurd Jorsalfare fra Bergen til Jerusalem med 60 skip og flere tusen mann. Ofte har historikere ansett dette som er kuriositet og sammenlignet hans reise med vikingtidens plyndringstokt.

– Min tese er derimot at siden det norske riket var en integrert del av det katolske kulturfellesskapet i middelalderen, så var det først og fremst ideologi som fikk norske konger og stormenn til å planlegge korstog, sier Svenungsen.

Ifølge middelalderforskeren var plyndringen som foregikk underveis nødvendig for å holde seg i live på den lange reisen rundt Frankrike og Spania og over Middelhavet.

– Plyndring var en nokså vanlig praksis ved større korstog, som en følge av de store organisatoriske utfordringene ved å skaffe tilstrekkelig med forsyninger underveis, sier han.

 

Tomme løfter om korstog

Norske konger føyer seg også inn i den europeiske tendensen til å planlegge korstog som aldri ble noe av. For eksempel er Håkon Håkonsson beryktet fordi han gjentatte ganger lovet paven å reise på korstog, men det passet aldri med norskekongens planer.

I norsk historieskrivning er kong Håkon således blitt ansett som en kynisk manipulator, som brukte korstogsløftene til å få pavemaktens dispensasjon for sin uekte fødsel og velsignelse til å bli kronet.

– Men dersom man sammenligner med andre monarker i samtiden, så skiller ikke Håkon seg nevneverdig ut, påpeker Svenungsen.

For eksempel ga Henrik III av England flere ganger løfte om å reise på korstog, uten å gjøre alvor ut av det, selv om han sendte sin sønn Edvard avgårde. Keiser Fredrik II av Det tysk-romerske riket lovet så mange ganger å reise på korstog at han selv ble et mål for korstogene fordi han ikke innfridde løftene sine. Faktisk er Ludvig IX av Frankrike, som dro på korstog to ganger, snarere unntaket, enn regelen når det gjelder kongene på 1200-tallet.

– Håkon og andre norske konger passer derfor inn i et europeisk mønster når det gjelder korstogskulturen: store korstogsekspedisjoner ble vanskeligere å gjennomføre på 1200-tallet fordi de krevde stabilitet internt i Europa og fordi det medførte enorme utgifter. Norge og Bergen var kanskje likere Europa enn det en del historikere liker å tro.

 

Korstog og krigen mot terror

De siste årene, ikke minst i forbindelse med den såkalte krigen mot terror, er korstogsforskningen igjen blitt aktualisert.

– Problemet er at begrepet blir brukt på en ureflektert måte og til dels misbrukt. I tillegg har begrepet sterke historiske konnotasjoner og skaper veldig sterke reaksjoner, spesielt i den muslimske verden, forteller Svenungsen.

Man har gjentatte ganger sett, senest under den arabiske våren, at ulike personer og grupper har brukt korstogsbegrepet som del av sin retorikk. Blant islamske fundamentalister settes det gjerne likhetstegn mellom korstog og vestlige interesser.

Også vestlige politikere har tatt begrepet i bruk. Da den daværende amerikanske presidenten George W. Bush snakket om et korstog mot terror, skapte det sterke reaksjoner i Midtøsten.

– Denne retorikken er egentlig paradoksal når man tenker på hvilket marginalt fenomen korstogene var fra et muslimsk perspektiv i middelalderen, sier Svenungsen.

 

Ingen sivilisasjonskamp

Korstogene har tradisjonelt vært sett på som alle de militære kampanjene som hadde som formål å enten erobre eller å holde Jerusalem i middelalderen i perioden 1095 til 1291. Fra 1970-tallet har det imidlertid blitt vanlig blant historikere å forstå korstogene som alle kampanjene som pavemakten igangsatte, inkludert de såkalte kjetterkorstogene innad i Europa og kampen mot pavemaktens politiske fiender.

– Korstogene i middelalderen var ikke en sivilisasjonskamp, slik enkelte fremstiller det i dag. Dersom man går inn i det historiske kildematerialet ser man at det eksisterte allianser på kryss og tvers av religiøse skillelinjer, sier Pål Berg Svenungsen.

Stipendiat Pål Berg Svenungsen er del av Forskergruppe i middelalderstudier. Han har også sin egen blogg, der han skriver om forskningen sin.