Hjem
Aktuelt
Historie

På besøk i maktens korridorer

Stortinget er sterkere enn du tror ifølge en aktuell bok om det norske parlamentet.

Foto av Stortinget
– Stortinget har vært stemoderlig behandlet av forskere, mener professor Tore Grønlie.
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: Eivind Senneset

Hovedinnhold

I år er det 200 år siden Norge fikk egen grunnlov. Boken Stortingets historie 1964–2014 kommer derfor som bestilt. Det nye historieverket er en forlengelse av et firebinds verk om Stortingets historie som ble gitt ut i 1964. Den gang som nå er UiB-historikere sentrale i arbeidet med redigering og skriving.

– Konklusjonen vår nå er at Stortinget har større makt enn det man tidligere har vært villige til å gi det, sier historieprofessor Tore Grønlie, medredaktør og medforfatter av den nye boken.

 

Forskerne har vært for pessimistiske

– Vi ønsker at boken skal gjøre opp forskningsstatus for Stortinget i løpet av de siste 75 år. Det som ble skrevet om perioden mellom 1945 og 1964 i det forrige verket var nemlig relativt beskjedent.

Grønlie påpeker at likheten med det forrige stortingsverket er at forskerne er spesielt opptatt av Stortingets makt og innflytelse, særlig overfor regjeringen og forvaltningen.

Han mener at stortingsforskere i løpet av de siste årene har vært preget av en litt for pessimistisk tone. Mange har ment at Stortinget ikke har makt lenger, og at makten er overtatt av regjering, forvaltning, media og EU.

– Dersom man sammenligner Stortingets makt de siste 30 årene med de første tiårene etter andre verdenskrig, så er det klart at Stortinget har større makt nå, mener Grønlie.

Han peker på at Stortinget er blitt bedre til å kontrollere regjeringen og passe på forvaltningen. For eksempel har Stortinget nå en kontroll- og konstitusjonskomité som er mer offensiv og mye synligere enn tidligere.

– Selv i perioder der Arbeiderpartiet har hatt sterk flertallsregjering har Stortinget ofte stått samlet på barrikadene og forsvart folkestyret, og sagt klart fra når nok var nok.
De som i dag mener at Stortinget er svekket, argumenterer med internasjonal lovgivning og økt markedsmakt.

– Det stemmer at EU-lover og -regler glir inn i det norske lovverket nesten uten at Stortinget er inne i bildet i det hele tatt. I tillegg kan det være en utfordring at internasjonale rettigheter som menneskerettighetene får automatisk forrang fremfor lover som er vedtatt av Stortinget.

 

Stortinget har vært stemoderlig behandlet

Han er også enig i at Stortinget trekker seg tilbake fra å bruke direkte politisk innflytelse på statsselskaper og store industrier, som staten eier.

– Men å legge avgjørende stor vekt på dette undervurderer betydningen av alle de andre feltene der Stortinget har betydelig makt. Og bortsett fra EU-lov og internasjonal rett er det uansett Stortinget som bestemmer landets lover og regler. Det er også Stortinget som bestemmer hva Norges penger skal brukes til, sier han.

Uavhengig av Grunnlovsjubileet, mener Grønlie at det er viktig å skrive om Stortinget nå, siden det er skrevet lite om det norske parlamentet siden 1964-bøkene. Grønlie peker på at maktutredningene omkring 1980 og 2000 i liten grad tok for seg Stortinget.

– Stortinget har vært stemoderlig behandlet. Det er derfor på tide at Stortinget får en skikkelig gjennomgang og at vi får dekket et stort hull i vår viten, sier han.

For Grønlie er det også personlig viktig å skrive boken om Stortinget nå. Han har allerede skrevet om en rekke av de andre tunge politiske institusjonene og prosessene i norsk samfunnsliv.

– For meg er det en avslutning på en lang rekke arbeider om styringssystemer i Norge. For meg er det snakk om å gjøre bildet komplett, sier Tore Grønlie.

Professor Tore Grønlie er del av Forskergruppen Demokrati, styring, rett og arbeidsliv.