Hjem
Aktuelt
DEMOKRATI OG RETTSTAT

Et møte mellom grunnlover

Sør-Afrikas grunnlov fyller 20 år i 2014. Norges grunnlov fyller 200. På en konferanse i Johannesburg skal de to grunnlovene feires, sammenliknes og drøftes.

Statue av Nelson Mandela foran det sørafrikanske flagget, brukt for å illlustrere sak om demokrati og grunnlovsfeiring i Sør-Afrika.
GRUNNLOVSFEST: Både Sør-Afrika og Norge kan feire grunnlovene sine i år. Mens vi i Norge har markert 200 år siden Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll, kan sørafrikanerne glede seg over en grunnlov som er 20 år og som effektivt markerte slutten på apartheidregimet i landet. Bildet viser en statue av Nelson Mandela foran det sørafrikanske flagget.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Konferansen finner sted 17.–19. november og deltakerne skal diskutere spørsmålet: Universities and Constitutions: What does research based knowledge and higher education mean for constitutional democracies? Slik fungerer konferansen også som en naturlig forlengelse av flere tiårs samarbeid mellom sørafrikanske og norske universiteter. UiB står som arrangør for konferansen, der det også er deltakere fra en rekke andre norske og sørafrikanske høyere utdanningsinstitusjoner.

Arrangementet inngår også som en del av det siste årets feiring av den norske grunnloven ved UiB.

 

Universitetenes rolle i demokratibygging

– Konferansen handler om hvilken rolle universitetene spiller i demokratibygging og fremveksten av institusjoner i sivilsamfunnet. Det akademiske miljøet i Sør-Afrika var uhyre viktig for utviklingen av grunnloven. De bidro til hvordan denne ble utformet i praksis, blant annet ved å bringe strømninger i konstitusjonell tenkning inn i grunnlovsprosessen, sier professor Siri Gloppen ved UiBs Institutt for sammenliknende politikk og forsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

Gloppen skrev i sin tid hovedfagsoppgave om nettopp den sørafrikanske grunnloven, noe som senere ble til boken South Africa: the Battle over the Constitution (Ashgate, 1997). Siden tok hun også doktorgraden på forfatningsspørsmål i Sør-Afrika (2001).

– Jeg så på hvordan grunnloven ble implementert i det sørafrikanske samfunnet og hvordan det bidro til å styrke det unge demokratiet, forteller hun og fortsetter:

– Ikke minst brakte landets akademiske miljøer inn et sterkt element av sosial rettferdighetstenkning da loven ble utformet. For eksempel rommer den sørafrikanske grunnloven klausuler som slår fast at rett til utdanning er et statlig ansvar. Også når det gjelder ytringsfrihet og beskyttelse av denne er den sørafrikanske grunnloven svært progressiv. For ikke å glemme bestemmelser om affirmative action, for å sikre større grad av sosial og rasemessig likhet.

 

UiB-ledelsen sterkt til stede

UiBs rektorat er representert på konferansen både ved prorektor Anne Lise Fimreite og viserektor for internasjonalisering, Anne Christine Johannessen.

– Vi i ledelsen tente umiddelbart på ideen om å ha en konferanse der vi drøfter norsk og sørafrikansk grunnlov sammen. Ikke minst når vi ser på det omfattende samarbeidet som har vært mellom UiB og sørafrikanske universitet, sier Fimreite, som har ledet arbeidet med grunnlovsmarkeringen ved UiB og både holder åpningstalen på konferansen og et faglig innlegg.

– Med min bakgrunn innen administrasjon og organisasjonsvitenskap og kolleger som lenge har samarbeidet med Sør-Afrika har jeg helt klart en faglig interesse av en konferanse som dreier seg om lovverk og demokratibygging, sier prorektoren.

 

Sør og nord i sentersamarbeid

Siri Gloppen er leder for Centre on Law & Social Transformation, som offisielt ble åpnet i august 2014. Hun ser en klar sammenheng mellom det arbeidet som gjøres ved det nye senteret og temaene som drøftes på konferansen i Johannesburg.

– Vi har mange og gode samarbeidspartnere i Sør-Afrika, noe vi har hatt siden 90-tallet. Disse har spilt en sentral rolle i utformingen av og tenkningen bak det nye senteret, forklarer hun.

 

Skreddersydd konferanse

Som en del av etterarbeidet fra konferansen vil de ulike bidragene fra deltakerne bli samlet i en trykksak.

– Egentlig er dette kanskje mer en joint workshop enn en konferanse, der deltakerne er i stor grad er valgt på grunn av sitt faglige fellesskap. Du kan på en måte kalle dette en skreddersydd konferanse og da passer det godt med en bokutgivelse i etterkant, sier Anne Lise Fimreite.