Fant verdens eldste kunstverk
Fortidsmennesker lagde geometriske inngraveringer 350 000 år tidligere enn antatt. Det viser nye arkeologiske studier av ferskvannskjell fra Java
Hovedinnhold
Da arkeologer studerte gamle bein- og skjellsamlinger fra Java, som opprinnelig ble oppdaget på 1890-tallet, oppdaget de til sin overraskelse at våre tidlige slektninger, homo erectus brukte skjell til verktøy og til «kunstverk» allerede for 450 000 år siden.
Selv om forskerne ikke vet hva innskripsjonene på skjellet betyr eller hva det ble brukt til, antyder funnet at bruken av geometriske mønster var en del av homo erectus oppførsel på denne tiden.
– Bruken av abstrakte mønster er noe som man vanligvis anser som et tegn på moderne bevissthet og oppførsel. Funnet betyr av vi kanskje deler mer med våre tidligere forfedre enn det vi har trodd til nå, sier professor Francesco d´Errico ved Institutt for Arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).
De eldste geometriske motivene man kjenner til før Java-funnet er fra Blombos Cave i Sør-Afrika. Disse er rundt 100 000 år gamle og utført av moderne mennesker. Denne oppdagelsen ble gjort av forskningsteamet TRACSYMBOLS, som ledes av Francesco d´Errico og professor Christopher Henshilwood ved UiBs Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.
– Det er allment akseptert at tidlig moderne kulturer oppsto i Afrika, parallelt med at vår moderne menneskeart oppsto på kontinentet. Nye oppdagelser tyder likevel på at historien er mer kompleks og at andre tidlige mennesketyper har hatt noen av disse evnene i en viss grad, sier d´Errico.
UiB-arkeologen er en av forskerne i det internasjonale teamet som fant og har analysert de eldste abstrakte motivene som man kjenner til. Funnet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Gamle skjell om igjen
Det var nederlenderen Eugène Dubois som oppdaget skjellene i Trinil på Java i 1891. Dette var fra de samme arkeologiske lagene hvor han fant det første skjelettet av homo erectus. Det var i disse samlingene som nå befinner seg i Naturalis museum i Leiden fant de oppsiktsvekkende nye funnene.
Det inngraverte motivet ble rett og slett funnet ved en tilfeldighet, da en marinbiologistudent skulle studere de fossile skjellene.
– For å studere mønsteret mer inngående, krevdes arkeologisk ekspertise om tidlig symbolbruk. Det var derfor jeg ble en del av denne studien, forteller d´Errico.
På ett av de 166 skjellene var det innrisset et geometrisk sikksakk-mønster, som ikke kan ha blitt til av naturlig slitasje. Ved hjelp av avanserte dateringsanalyser viser det seg at det inngraverte skjellet er rundt 450 000 år gammelt.
– Våre analyser og våre eksperimentelle reproduksjoner på lignende skjell nå i etterkant, viser at hele mønsteret var risset inn sammenhengende og med ett og samme verktøy. Den som risset det inn visste hva han gjorde, mener d´Errico.
Forskerne fant ut at det er skraper som er laget av haitenner som ligner mest på de opprinnelige rissene på skjellet. Det finnes et stort antall haitenner fra utgravningen i Trinil.
Skjell som verktøy
Blant de andre skjellene i samlingen, fant forskerne at de hadde blitt omformet på en måte som tyder at de har blitt brukt som verktøy til å skrape og skjære med. Kanskje har de blitt brukt til å lage andre verktøy i bambus.
– Dette kan forklare hvorfor steinverktøy var så sjeldne i en del regioner i Asia, samtidig som man har funnet millioner av steinverktøy fra Afrika som er datert til denne perioden, forteller d´Errico.
Den første østerskniven
De fleste skjellene hadde også et lite hull, rett overfor lukkemuskelen. Ved å bruke en skarp gjenstand til å borre hull i skjellet og fjerne muskelen, kunne homo erectus åpne skjellene og få tilgang til mat på en enkel måte.
Denne teknikken er veldig effektiv og fungerer bedre enn å åpne skjell med en kniv, ifølge d´Errico. Det å finne opp denne teknikken antyder at homo erectus hadde god kjennskap til skjellenes muskelanatomi og hadde kommunikasjonsevner nok til å videreføre teknikken videre til nye generasjoner.
– Disse skjellene var på samme tid en matkilde, råmateriale og et lerret for abstrakte uttrykk. De signaliserer en kognitiv omstillingsevne som mange ikke har tilskrevet homo erectus før våre funn, sier Francesco d´Errico.
Se video av hvordan skjellene ble åpnet
FAKTA/Homo Erectus
- Homo erectus ( det oppreiste mennesket), er et utdødd fortidsmenneske. Det levde fra cirka 1,8 millioner år siden til for rundt 250 000 år siden.
- Arten oppsto i Afrika og spredte seg til Kina og Java i Indonesia. Forskere er uenige om homo erectus er en en direkte stamfar til det moderne mennesket, eller om det er en separat art som levde samtidig med en annen direkte stamfar og Homo neanderthalensis.
- Det første skjelettfunn av homo erectus ble gjort av Eugène Dubois i Trinil på Java i Indonesia i 1890. Skjelettet ble omtalt som Javamannen. I perioden 1923 til 27 ble levninger av den såkalte Pekingmannen funnet i nærheten av Beijing, og som senere har vist seg å være homo erectus.
- Homo erectus ble rundt 1,65 meter høy og er de første i menneskeslekten som gikk oppreist. Kraniet er langstrakt og flatt med utpregede øyenbrynsrygger og en utskytende underkjeve. Hjernevolumet er 750 til 1250 kubikkcentimeter mot 1400 hos det moderne mennesket.
Kilde: Wikipedia og snl.no
