Hjem

Aktuelt

MEDISIN

Forskere vil forebygge fremtidige pandemier

Hva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier? Det er kjernen i et UiB-ledet forskningsprosjekt som har fått såkornmidler fra Worldwide Universities Network (WUN).

Foto av baby med nebulisator, brukt som illustrasjonsfoto til sak om astma, allergier og infeksjoner.
ALLERGI OG EPIDEMI: Professor Cecilie Svanes mener vi står foran en epidemi av allergi og astma. Nå skal et UiB-ledet forskningsprosjekt se på sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergi hos barn og familier i Norge, Estland og Sør-Afrika. Forskerne har fått såkornmidler fra Worldwide Universities Network (WUN).
Foto:
Colourbox

– Når det gjelder allergier blir det forsket mye på hygiene og mikrobiom. Det er derimot forsket lite på parasitter, forteller professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen (UiB) om prosjektet hun står som koordinator for og som nå har mottatt midler fra WUN (se FAKTA).

Ifølge Svanes har tyske forskere funnet antistoffer som antyder at 10 til 20 prosent av personene som deltok i studiene deres har gjennomgått parasittinfeksjoner.

– Vi tror at det i vår del av verden er lite parasitter. Men ungene våre får jo småmakk, og det finnes fortsatt bendelorm, sier hun.

Det WUN-støttede prosjektet heter Helminths and allergy in South Africa and Northern Europe og foruten Svanes er professor William Horsnell ved University of Cape Town (UCT) og professor John Holloway ved University of Southampton sentrale forskere i et prosjekt som dekker Norge, Estland, Sør-Afrika, Storbritannia og snart antakeligvis Spania.

– Parasitter er voldsomt utbredt i den fattige verden og lite i den rike verden. Mens parasittinfeksjon har blitt mer sjelden hos oss har allergi blitt mer vanlig, forteller UiB-forskeren.

 

Kan bli verre enn ebola

Helminths er det man på folkemunne vil omtale som makksykdommer, eller sykdommer forårsaket av parasittiske makker. Svanes mener det haster med å få forsket på dette.

– I den vestlige verden har vi sett en voldsom bølge, nærmest en epidemi, av astma og allergi.  Nå ser vi en økning i den fattige verden. Det kan bli en katastrofe, sier helseforskeren og fortsetter:

– Ebola er ingen ting. Tenk hvis du får 20 prosent med astma/allergi i et samfunn som ikke har penger til effektiv behandling. Ebola er en bagatell i forhold til dette. Det ville være en katastrofe hvis 20 prosent av barn i et utviklingsland skulle få astma.

Hun peker på middelinntektslandet Estland, hvor man har registrert en voldsom økning i tilfeller av astma/allergi, og mener at dette fort kan bli en realitet i andre land som opplever økonomisk vekst.

– Det er helt nødvendig å forstå hvorfor allergi har økt hos oss og prøve å forhindre at noe tilsvarende skjer i den fattige verden. Selv om det er blitt forsket på astma og allergi i over 30 år har vi fortsatt ikke en løsning på denne helseutfordringen, forklarer hun. – Det å undersøke parasitter er en veldig aktuell tilnærming. Parasitter gir oss nemlig mulighet til å utvikle immunsystemet vårt og kan gi oss svar på hvordan allergier utvikles. Det er nettopp det vi skal forske på i dette prosjektet.

 

Samler informasjon fra ulike land

Svanes og kollegene har allerede i flere år samlet informasjon for å se på sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier. I Bergen og den estiske byen Tartu har man samlet slik informasjon fra to generasjoner, mens man i sørafrikanske Cape Town har tatt tilsvarende prøver av barn. Ifølge Svanes har man allerede gjort noen interessante observasjoner, spesielt gjelder dette forskningen som Horsnell og andre har gjort i Afrika.

– Mødre som får antiparasittbehandling får mer allergi, avhengig av hvilke parasitter det gjelder. I musemodeller har Horsnell vist at hvis moren blir infisert før svangerskap, så påvirker det allergi hos avkom. For å se på slike sammenhenger vil vi undersøke dette på tvers av generasjoner og vi vil studere ulikheter mellom forskjellige land og steder i verden, forklarer Svanes.

Hun håper at dette parasitt- og allergiforskningsprosjektet vil være et steg på veien for å finne svaret på paradokser som har oppstått i forhold til behandling av parasittinfeksjoner og fremveksten av allergier og astma.

Men Svanes antyder at veien frem til målet er lang – og vanskelig.

– Det er et paradoks at når du behandler parasittinfeksjoner hos gravide mødre kan dette gi flere allergier hos barnet. Målet må være å få laget medisiner basert på parasitt-immunologi som kan fungere som en slags vaksine mot allergi, men likevel behandle parasittinfeksjonene, sier hun og innrømmer at arbeidet til forskerne er forbundet med en rekke dilemmaer.

– Spørsmålet er hva som er verst av parasitter og allergier. Mange parasittinfeksjoner i den tredje verden er alvorlige. Samtidig er det viktig for folkehelsen at medisiner ikke bidrar til allergiøkning. Det er ikke lett.

 

Styrker internasjonalt samarbeid

Midlene Svanes og forskerkollegene nå er tildelt fra WUN vil være verdifulle for å bygge et internasjonalt forskningssamarbeid og se på hvordan forskjellige former for parasittinfeksjoner påvirker allmennhelsen i ulike land.

– Vi har allerede fått flere millioner i tilskudd fra ulike kilder og WUN-midlene skal brukes til tre ting. Det ene er å foreta immunologiske målinger av blod i Cape Town. For det andre er det en basis for å søker penger sammen til et større fremtidig prosjekt. Det tredje pengene skal brukes til er å styrke kommunikasjonen mellom forskerne ved de samarbeidende universitetene, sier hun.

Tanken er at unge forskere fra et forskningssenter ved ett universitet kan ha et forskningsopphold ved et av partneruniversitetene. At hovedpartnerne i prosjektet alle tilhører institusjoner som er medlem av WUN, bidrar også til å styrke det langsiktige samarbeidet mellom universiteter som alt har mye felles.

Som del av dette nevner Svanes at det allerede er bestemt at forsker Randi Bertelsen, som jobber ved yrkesmedisinsk avdeling og allergilaboratoriet ved Haukeland Universitetssykehus, skal besøke Horsnell og kollegene hans ved UCT for å se på hvordan de gjør sine immunologiske analyser der.

Hvordan vil dere gå frem når dere skal søke om midler til et større fremtidig prosjekt, slik du antyder?

– Her vil vi først analysere data fra de immunologiske målingene, som WUN gir finansiering til. Siden vil vi publisere disse resultatene i fellesskap. Dette vil gi grunnlag for en fremtidig søknad der vil vi se på epigenetiske markører som viser noe om mekanismene bak sammenhenger mellom parasittinfeksjoner og allergier, sier UiB-professoren.

Epigenetikk er studiet av arvelige endringer i lesning av DNA som ikke skyldes endringer i DNA-sekvensen.

 

Tverrfaglig medisinforskning

Prosjektets tre hovedforskere Svanes, Horsnell og Holloway er blitt kjent gjennom andre samarbeidsprosjekter under WUN-paraplyen. De tre har svært ulike bakgrunner innen medisinsk forskning – Svanes er lungeforsker, Horsnell er immunolog/forsker på parasittinfeksjoner og Holloway forsker på epigenetikk – og de har lenge jobbet for å forene sine ulike fagfelt i et stort og viktig prosjekt som det de nå har fått støtte fra WUN til å utvikle.

– Jeg har ofte blitt kjent med mine samarbeidspartnere på lungekongresser. Dette samarbeidet er blitt til gjennom WUN, som er en svært bred faglig møteplass. Gjennom ulike WUN-møter er vi blitt godt kjent med hverandre som personer. Det morsomme med dette prosjektet er jo at vi tre greier å samarbeide om felter som ligger langt fra hverandre, sier Svanes om sine nye samarbeidspartnere.

Som første steg vil WUN-midlene føre til at ulike prøver fra Bergen sendes til Cape Town og analyseres der. Siden følger prøver fra Tartu samme vei, og muligens også fra Spania. I tillegg vil partnerne møtes til en workshop i Bergen i april for å diskutere videre strategi for prosjektet etter at WUN-midlene, som har en varighet på ett år, tar slutt.

 

Mottar også Horisont 2020-støtte

Svanes er også partner i forskningsprosjektet Aging Lungs in European Cohorts (ALEC). Dette er et samarbeid mellom UiB, ni europeiske universitet og ett universitet i Australia. Nylig fikk hun beskjed om at dette prosjektet er kommet gjennom nåløyet for EUs Horisont 2020-program (H2020). Svanes og UiB/Haukeland Universitetssykehus er blitt tildelt litt over én million Euro (nærmere ni millioner kroner) og RHINESSA-studien ved andre studiesenter er blitt tildelt et tilsvarende beløp.

Les mer om RHINESSA-prosjektet på Helse Bergens sider.

I likhet med det WUN-støttede parasittinfeksjon- og allergiprosjektet handler også ALEC om sykdommer i et livsløps- og flergenerasjonsperspektiv, noe som har stått sentralt i forskningen til Svanes helt siden hun tok doktorgraden sin på hull i magesekken hos pasienter i Bergen i perioden mellom 1935 og 1995. Hun har siden spesialisert seg på lungesykdommer. Ifølge Svanes vil de WUN- og EU-støttede prosjektene utfylle hverandre.

H2020 er EUs åttende rammeprogram for forskning og utvikling. I januar 2015 mottok professor Eystein Husebye også støtte fra H2020 til forskningsprosjektet ULTRADIAN. Mens forskningsprosjektet MiND, der UiB er partnere, i september 2014 fikk støtte gjennom Marie Sklodowska-Curie-programmet, som er del av H2020.