Hjem
Aktuelt
Universitetsliv

Universitetet feiret nye doktorer i Håkonshallen

Internasjonalisering og forskerfellesskap ble hyllet under det som kan bli den siste doktorpromosjonen i Håkonshallen.

Doktorer fra Det medisinsk-odontologiske fakultet i Håkonshallen
Høstens nye doktorer ble feiret i Håkonshallen i januar. Doktorene på bildet er fra Det medisinsk-odontologiske fakultet.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift

Hovedinnhold

Fredag 30. januar ble Universitetet i Bergens nye doktorer feiret i Håkonshallen. De står i en lang tradisjon, helt tilbake til den første doktorgraden ved UiB som ble fullført av Egil Alvsaker i 1949.

Det skulle gå femten år før Thora Hartveit ble Universitetet i Bergens første kvinnelige doktor i 1964. I dag er denne forskjellen utjevnet – 111 menn og 107 kvinner tok doktorgraden sin ved UiB i 2014. Spennet i forskningen de har utført viser bredden til Universitetet i Bergen.

 

Kunnskap uten landegrenser

Rektor Dag Rune Olsen adresserte spesielt de internasjonale doktorene i sin tale. De siste årene har rundt en tredjedel av UiBs doktorer vært internasjonale, og i 2014 kom disse fra 38 ulike land.

– Kunnskap kjenner ingen landegrenser, og bare gjennom utveksling og samarbeid om forskning kan vi håpe på å løse verdens store utfordringer. Klimaendringene og konflikter mellom og innad i land er alle eksempler på hvorfor kunnskap og vitenskap, i kombinasjon med lederskap og gjennomføringsevne, er avgjørende for å løse vanskelige globale utfordringer. Men det krever av oss at vi alltid er på søk etter svar på gamle, så vel som nye spørsmål, sa rektor.

Han la til at selv om slike utfordringer noen ganger kan virke uangripelige, gir det grunnlag for optimisme å vite at forskere i alle verdenshjørner hver dag åpner sin laptop eller gjør seg klare i sitt laboratorium.

 

Forskjellen på "forskning" og "vitenskap"

Talen på vegne av de nye doktorene ble holdt av Liv Eggset Falkenberg, som skrev sin doktorgrad om hjernens kjemi og funksjon hos friske og schizofrene.

Hun fortalte om sin veileder, professor Kenneth Hugdahl, som trekker et skille mellom forskning og vitenskap.

– Alle kan egentlig forske, men det å bidra til vitenskapens fremgang krever så mye mer innsats. Det er en hårfin grense mellom genialitet og stupiditet, og man bør alltid prøve å strekke seg mot de store ideene, sa Falkenberg.

Hun benyttet også anledningen til å snakke om hvor viktig det var å ha et fellesskap av forskere å diskutere med.

– Noen får forske, noen får undervise, noen har fått seg ordentlige jobber, spøkte hun til humring fra salen.

– Men for noen er det kanskje ikke noen stilling på andre siden av stipendiatet. Jeg håper universitetet ser nødvendigheten av å beholde flere unge forskere.

 

Siste gang i Håkonshallen

Håkonshallen fungerte som kongelig residens og festhall under Håkon Håkonssons styre av Norge på 1200-tallet. Universitetet i Bergen har markert sine nye doktorer i Håkonshallen siden august 1998.

Denne vinterens markering var sannsynligvis den siste doktorpromosjonen innenfor de historiske veggene. Fra høsten 2015 vil den nye museumsaulaen bli tatt i bruk til en rekke storslåtte arrangement, deriblant doktorpromosjonen.