Hjem
Aktuelt
Forskerstipend

Frisk rognkjeks kan redde oppdrettslaksen

Forskere i Bergen vil vaksinere rognkjeks som skal spise lakselus. Med godt immunforsvar kan den runde, rare fisken erstatte kjemikalier i kampen mot lus.

Forsker Gyri Teien Haugland holder en grønn rognkjeks i hånden.
Gyri Teien Haugland har fått toppforsker-stipend for å studere rognkjeksens helse og utvikle en vaksine.
Foto/ill.:
Ingunn Halvorsen

Fiskehelseforsker Gyri Teien Haugland og hennes kolleger får 10 millioner kroner fra Forskningsrådet. De skal skaffe mer kunnskap om rognkjeksens helse og utvikle en vaksine mot de vanligste sykdommene rognkjeksen kan få. Pengene blir tildelt over fire år gjennom ordningen «yngre toppforsker i havbruk». 

- God helse er helt nødvendig for at rognkjeksen skal gjøre jobben sin som rensefisk, sier prosjektleder Haugland.

De siste årene har oppdrettsnæringen for alvor tatt i bruk rensefisk for å bekjempe lakselus. Leppefisk har vært mest brukt, men nå er rognkjeksen på full fart inn i bransjen. Begge er aktive lusespisere og kan erstatte kjemiske lusemidler.

 

Beholder matlysten i kulde

Rognkjeksen er enklere å avle opp enn leppefisk fordi den vokser raskt og er mindre kresen i matveien. Den lever vilt langs norskekysten og spiser lus også når det er kaldt. Dermed kan den brukes som rensefisk året rundt og langs hele kysten.

Etter noen vellykkede forsøk på oppdrett i liten skala, økte både volumet og antall oppdrettere i 2013. Vel 2 millioner oppdrettede rognkjeks ble satt ut i laksemerder, men mange døde av sykdom. I 2014 startet forskerne vaksineforsøk med lovende resultater, og det ble satt ut om lag 5 millioner oppdrettede rognkjeks. Hvis vaksineringen blir vellykket, kan produksjonen økes ytterligere i år.

Nå vil Haugland og samarbeidspartnerne finne ut mer om hva rognkjeksen blir syk av og hvordan immunsystemet fungerer. Universitetet i Bergen leder forskningsprosjektet «The cleaner-fish lumpfish: Immunity, diseases and health» med en totalramme på 17,5 millioner kroner. (Se faktaboks).

 

Matnyttig grunnforskning

– Gjennom ordningen «yngre toppforsker» ønsker vi å gi støtte til å bygge opp yngre forskere som viser et stort potensial. Søknadene må være av ypperste faglige kvalitet og blir evaluert av internasjonale eksperter. Selv om Gyris prosjekt er svært grunnleggende forskningstungt, er det også høyst relevant for havbruksnæringen, sier spesialrådgiver Kjell Emil Njaas i Forskningsrådet.

Gyri Teien Haugland oppsummerer prosjektet slik:

– For det første er det spennende grunnforskning: Vi finner ut mer om ulike bakterier og kan sammenligne hvordan immuncellene til laks og rognkjeks reagerer på smitte. For det andre har forskningen en direkte nytteverdi: Rensefisk er et godt biologisk alternativ til medikamentell behandling for å gjøre laksen lusefri.