Hjem
Aktuelt
ARKEOLOGI

Nordeuropeere motsatte seg å drive jordbruk

Nordeuropeere holdt seg til jakt og sanking i hundrevis av år etter at jordbruket kom til Europa for 8.000 år siden. Dette viser en ny studie der UiB-forsker Francesco d’Errico har deltatt.

IKKE PÅ MIN JORD: Våre nordeuropeiske forfedre og formødre motsatte seg lenge fremveksten av landbruk, slik det vokste frem i Mellom- og Sør-Europa alt for rundt 8.000 år siden. Dette ga seg utslag i at nordeuropeere lengre holdt fast ved tradisjonell bek
IKKE PÅ MIN JORD: Våre nordeuropeiske forfedre og formødre motsatte seg lenge fremveksten av landbruk, slik det vokste frem i Mellom- og Sør-Europa alt for rundt 8.000 år siden. Dette ga seg utslag i at nordeuropeere lengre holdt fast ved tradisjonell bekledning og besmykking. Materialet tilhører Le Taï―Toulouse University, Essenbach-Ammerbreite―Archäologische Staatssammlung München.
Foto/ill.:
Solange Rigaud

Hovedinnhold

  •  Jordbruk kom til Europa fra det nære Østen for ca. 8.000 år siden.
  • Nordeuropeerne var motstandere av jordbruk og holdt på sin jakt- og fangstkultur mye lengre enn søreuropeerne.
  • Det eksisterte to ulike kulturer i Europa i urtiden. En endringsvillig kultur i Sør- og Mellom-Europa og en konservativ i Nord-Europa.
  • Funnene stammer fra de første arkeologiske undersøkelser av kunstgjenstander for å forstå innføring av jordbruk i Europa. Studien har vært mulig takket være en ny omfattende database.

 

Befolkningsgrupper som kom fra det nære Østen innførte jordbruk og reindrift i Europa for rundt 8.000 år siden. Den nye jordbrukstrenden begynte i Hellas og beveget seg gradvis nordover. Men nord-europeerne var skeptiske. Årsakene til dette var mest sannsynlig av økonomisk art.

I en fersk studie har overgangsperioden fra nomadisk jegerkultur til et førmoderne landbrukssamfunn blitt undersøkt. Forskerne har her sammenlignet personlige pyntegjenstander som ble brukt av de siste urfolkene og de første jordbrukerne fra hele Europa.

Resultatene er entydige: Mennesker i Mellom- og Sør-Europa tok i bruk nye pyntegjenstander og nye levemåter snart etter at grupper fra det nære Østen kom i Europa, mens nordeuropeerne holdt på sine smykker og gamle levemåter i hundrevis av år etter at jordbruk ble etablert på kontinentet. I studien er Nord-Europa definert som landene rundt Nordsjøen, blant annet Sør-Sverige, mens Norge er helt i utkanten av datamaterialet som ligger til grunn for studien.

 

Storskalastudie av tidlig jordbruk

Hva var så grunnen til at folkene i nord ikke ville vite av nye klær og metoder for å utnytte ressursene bedre?

– En sannsynlig motivasjon bak motstanden kan være at jakt og sanking var en svært vellykket økonomisk strategi i Nord-Europa. I begynnelsen ble jordbruk derimot oppfattet som en mer risikabel økonomisk strategi. Konsekvensen av dette var at nordeuropeere beholdt lokale pyntegjenstander og sannsynligvis klær, selv lenge etter at de første jordbruksteknikkene ble adoptert, forklarer professor Francesco d'Errico ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor han er del av forskningsprosjektet TRACSYMBOLS.

D’Errico er også professor ved Universitetet i Bordeaux, hvor han er tilknyttet Frankrikes nasjonale senter for vitenskapsteori (CNRS). Han er medforfatter av artikkelen Ornaments reveal resistance of North European cultures to the spread of farming, som nylig ble publisert i verdens største vitenskapelige nettbaserte tidsskrift PLoS ONE.

Funnene i studien viser mønstre som man ikke har vært klar over.

– Grunnen til dette mønsteret ikke har blitt avdekket tidligere, er at vi har opprettet en omfattende database som dekker hele Europa, og både de siste jeger-sankere og de første bøndene. Så store studier har ikke vært gjort tidligere, og vi kunne dermed sammenligne i stor geografisk skala og bruke statistiske analyser som ikke kunne være effektive i liten skala, sier d’Errico.

 

Bringer fortidens europeere ut av mørket

Førsteforfatter på PLoS ONE-artikkelen er Solange Rigaud, forsker ved Senter for internasjonal forskning i humaniora og samfunnsvitenskap (CIRHUS) ved New York University (NYU).

– Denne oppdagelsen dreier seg om langt mer enn jordbruk, sier Rigaud og forklarer at det også avslører to forskjellige kulturelle løpebaner som fant sted i Europa for tusenvis av år siden.

– Sørlige og sentrale regioner var i rask endring, mens nordområdene opprettholdt sine tradisjoner.

Hittil har relativt lite vært kjent om samspillet mellom jordbrukerne som bosatte seg i nye områder og urfolk i samme periode.

– Vi vet at det skjedde viktig genetisk forandring mellom disse befolkningsgruppene, men arten og omfanget av den kulturelle utvekslingen dem i mellom er i stor grad et åpent spørsmål. I områder bebodd av de siste urfolk er det ofte svake arkeologiske spor, i motsetning til der de første bøndene har bodd, forklarer d'Errico.

PLoS ONE-artikkelen representerer første gang forskere har studert kunstgjenstander for å se på innføring av jordbruk og reindrift i tidlig neolittisk tid – 8.000 til 5.000 f.Kr.


Vil undersøke genetiske data

Koblingen mellom å ta i bruk nye ornamenter og kulturell motstand er imidlertid både veldokumentert og vitenskapelig bevist tidligere.

– Etnografiske beskrivelser og tidligere studier viser at personlige ornamenter er sterke indikatorer på etnisk og språklig tilhørighet. Det er geografisk konsistens i funn av personlige ornamenter fra eldre steinalder. Ankomsten av jordbrukssamfunnet bidro i utviklingen av nye personlige antrekk og nye muligheter for utsmykning, forteller d’Errico.

Artikkelen til d’Errico og forskerkollegene viser også hvordan mangfoldet av pyntegjenstander øker fra øst til vest i Sentral-Europa og ved Middelhavet. Eksempler på gjenstander som inngår i materialet er dekorerte dyretenner og perforerte skjell i hele området samt smykker og perler laget av rav i Nord-Europa.

Forskerne planlegger nå å sammenligne data fra ornamenter med genetiske data de har funnet.

– Dette kan bidra til økt forståelse av i hvilken grad den kulturelle og økonomiske grensen også var en grense som begrenset genetisk blanding, sier d'Errico.