Hjem

Aktuelt

Psykologi

Bedre utsikter for slagpasienter med språkproblemer

Hjerneforsker Karsten Specht har funnet en ny måte å skille slagpasienter med språkforstyrrelser fra hverandre. På sikt kan dette bety et behandlingsopplegg som er skreddersydd til den enkelte pasient.

Hjerneslag
Foto:
Wikimedia Commons/Hellerhoff
  • Hjerneslag rammer hvert år 15.000 personer i Norge og er den tredje hyppigste dødsårsaken.
  • Som en følge av økningen i andelen eldre, vil antall slag i Norge trolig øke med 50 prosent i de neste 20 årene, hvis ikke forebygging av slag blir mer effektiv.
  • Sykdommen er dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning og har store økonomiske konsekvenser (Gjennomsnittlig 600.000 kroner per pasient).
  • UiB-forsker Karsten Specht har funnet en metode som kan gi mer effektiv diagnostisering og mer effektiv behandling av slagpasienter med språkproblemer, som rammer en av fire av pasientene.


Språksenteret i hjernen ligger i venstre hjernehalvdel. Ved slag i dette området kan senteret bli skadet, slik at pasienten får vanskeligheter med å finne ord, forstå språk, eller lese og skrive. Fenomenet er også kjent som afasi. Pasientene blir tilbudt generelle språktreningsprogrammer basert på en symptombasert vurdering.

– Slag rammer svært individuelt og det er derfor viktig å finne det riktige behandlingsprogrammet for den enkelte pasient, sier professor Karsten Specht ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

 

Ny analyse kan hjelpe pasienter

Han har den siste tiden forsket på en ny analysemetode av hjerneavbildningsdata (funksjonell magnet resonans tomografi (fMRI), som på sikt kan føre til at pasientene blir kategorisert på en bedre måte enn i dag, for slik forhåpentligvis å kunne tilby disse et mer individuelt tilpasset behandlingstilbud forhåpentligvis ti år frem i tid.

Sammen med forskerkolleger fra flere tyske universitet, publiserte Specht nylig artikkelen «Therapy-induced brain reorganization patterns in aphasia» i fagtidsskriftet Brain, som er en del av Oxford University Press.

Artikkelen omhandler en studie av pasienter som har fått slag og der dette har ført til en språkforstyrrelse. Studien ble utført i Tyskland som del av et felles prosjekt. Pasienter ble undersøkt med funksjonell hjerneavbildning (fMRI) og en vesentlig del av analysen av data ble utført ved fMRI-gruppen i Bergen. (Se FAKTA.)


Forskerne utfører en dobbeltanalyse

Specht er den første som har tatt i bruk en såkalt Joint Independent Component-analyse på slagpasienter, hvor informasjonen om lesjoner i hjernen kan kobles sammen med informasjoner om hjerneaktivitet. Som del av denne analysen ble pasientene undersøkt flere ganger med en fMRI-skanner, både før og under språktrening. Specht studerte deretter hvordan aktiveringen i hjernens nettverk forandret seg, under en dobbeltanalyse.

Denne går ut på å analysere MR-bilder av skadeomfang i hjernen hos slagpasienter, samtidig som man studerer hjerneaktiviteten deres ved hjelp av fMRI-undersøkelser.

– På denne måten kan man finne ut om det er en sammenheng mellom hvor skaden er lokalisert, skadeomfanget og hvordan aktiveringsmønstrene i nervebanene er relatert til dette, forklarer Specht.

Søker skjulte mønster i hjernen

I de siste årene har det blitt funnet at også den voksen hjernen er fortsatt plastisk og kan danne nye forbindelse mellom nevroner. Hvis hjernen klarer etter slaget å aktivere igjen noen gjenstående eller danne nye kommunikasjonsbaner og disse utvikler seg som et resultat av terapien, så øker det sannsynligheten for at pasienten blir bedre. Specht og kollegenes nye metode gjør det mulig å observere dette.


– Poenget er å finne aktiveringsmønstre som er karakteristisk for bestemte typer skadeomfang. Dermed er det mulig å skille ulike slagskader fra hverandre. På sikt håper vi å kunne peke ut hvem som har nytte av en bestemt terapi og hvem som ikke har det, forteller Specht.

Som eksempel nevner Specht at resultatene antyder at de som hadde fått slag bakerst i venstre hjernehalvdel hadde gode sjanser for å bli bedre. De som derimot hadde skader langt fremme på venstre hjernehalvdel hadde ikke like stor nytte av språktrening, hvis hjerne ikke samtidig fikk reorganisert den gjenstående språknettverket.

Forskernes jakt på bedre diagnoser

Det å kunne skille fra hverandre skadeomfang og reorganisering av hjernens språknettverket etter slag er svært viktig informasjon for helsevesenet. Men den type kombinert informasjon er, ifølge Specht, vanskelig å observere i en enkelt pasient med dagens metoder.

– Til nå har forskerne analysert det skadede området og hjerneaktiviteten hver for seg. Slik har man nærmest gjettet seg frem til skadeomfanget, sier han. Derfor er det viktig, sier Specht, å fortsett med grunnlagsforskning for å utvikle nye og bedre integrerende analyseverktøyer, som i en lengre perspektiv kommer til å forbedre diagnose og terapi muligheter.

I dag er behandlingskriteriene mer symptom- enn årsaksbasert. Dersom slagpasientene ikke klarer å navngi ting, så begynner de ofte på et generalisert terapiopplegg.

– En bedre diagnose og tilstandsrapport betyr at man i neste omgang kan tilby pasientene et mer individuelt tilpasset behandlingstilbud enn tidligere. Man finner aldri to pasienter som har samme skadeomfang etter slag, sier Karsten Specht.