Hjem
Aktuelt
MARIN FORSKNING

Pølseormen har samme fordøyelses-gener som fruktfluen

Pølseormens tarmsystem er viktig for å forstå hvordan menneskets og andre dyrs tarmsystem oppsto.

Priapulider har samme tarmdannelse som mennesker, fisk, frosker, sjøstjerner...
Priapulider har samme tarmdannelse som mennesker, fisk, frosker, sjøstjerner og sjøpinnsvin.
Foto/ill.:
Bruno Vellutini, Sars-senteret.

Molekylærbiolog Andreas Hejnol og hans forskerteam ved Sars-senteret har i løpet av de siste årene forsket på tarmdannelse og utvikling av fordøyelsessystemet hos svært ulike arter. Forskerne har studert nøye det genetiske uttrykket som må til for at det dannes fordøyelsessystem, fra munn til endetarmsåpning.

I Hejnols siste prosjekt studerte han det molekylære maskineriet som programmerer mønsteret for tarmdannelse og mekanismene som danner fordøyelseskanalene hos pølseormer (priapulider), fruktfluer (Drosophila melanogaster) og rundormen (Caenorhabditis elegans).

 

Likt tarmsystem, ulikt utseende

– Vi ble overrasket da vi fant ut at disse ekstremt forskjellige dyrene har de samme genene, og at de er arrangert i samme orden, for å danne fordøyelsessystemet. Utseende på tarmsystemene er totalt ulike på de tre artene vi studerte, sier Hejnol, som er gruppeleder på Sars-senteret ved Universitetet i Bergen.

Hejnol og hans kollega José M. Martín-Durán publiserte nylig en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Biology.

Pølseormene skrapes opp fra fjorder i Sverige om vinteren, som er årstiden de formerer seg. Hejnols forskning på pølseormens tarmsystem viser betydningen av å studere dyremangfoldet i verdens hav.

– Pølseormer er viktige for å forstå dyrenes utvikling Man antar at de var de første bilateralt symmetriske dyrene, og at de har endret seg lite siden tidsperioden kambrium.

Bilateralt symmetriske dyr er dyr som har en venstre og en høyre kroppsside, og gjelder for 99 prosent av alle dyr.

 

Avslører pølseormens hemmeligheter

Tidligere har Hejnol og hans kolleger sett at pølseormer danner tarmsystemer på samme måte som mennesker, fisk og sjøstjerner. Disse bruker også samme genene for å danne fordøyelsessystemet.

Tarmen er et fundamentalt organ som nesten alle dyrearter har, og den utvikler seg svært tidlig. Mest sannsynligvis oppsto tarmen for 500 millioner år siden.

– Pølseormene bærer fortsatt på mange hemmeligheter. Når de blir avslørt, vil det ha store konsekvenser for vår forståelse av opprinnelsen av store organer som hjernen, blodet og beina, sier Andreas Hejnol.

Hejnol mottok også nylig det høythengende Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).