Hjem
Aktuelt
BIOLOGI

Lyngheiene blir utvalgt naturtype

Lyngheilandskapet rundt norskekysten får status som utvalgt naturtype av Regjeringen. – Dette viser at Lyngheisenteret på Lygra er av nasjonal interesse, sier professor Peter Emil Kaland.

Peter Kaland på lyngheiene
GLAD LYNGHEIFORSKER: – Dette er storartet, vi feirer med champagne, sier professor emeritus Peter Emil Kaland ved Institutt for biologi og en av forkjemperne bak Lyngheisenteret på Lygra.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Kystlyngheiene i Norge er Europas nordligste: Over tusen kilometer strekker seg fra Hvaler i Østfold rundt Lista og opp til Lofoten. Nå har Regjeringen klassifisert lyngheiene som en utvalgt naturtype. Det betyr blant annet at kommunene må ta mer hensyn til lyngheiene i planleggingen av landskapet. Det betyr også en anerkjennelse av lyngheiene som en del av Norges opprinnelige landskap.

– Lyngheiene er en viktig del av norsk matproduksjon som har blitt sett ned på. Tidligere trodde man at mangelen på skog gjorde det til et fattigslig landskap, når sannheten er det motsatte, sier professor emeritus Peter Emil Kaland ved Institutt for biologi og initiativtaker til Lyngheisenteret på Lygra.

Helt siden yngre steinalder har folk ved kysten brukt lyngheilandskapene til matproduksjon. Det milde vinterklimaet gjorde at man kunne la husdyrene gå ute på markene hele året, hvor de spiste gress om sommeren og lyng om vinteren.

Bak avgjørelsen til Regjeringen ligger forskning fra Universitetet i Bergen og Institutt for biologi, sammen med Lyngheisenteret. Tidligere har forskere reist fra Lofoten til Hvaler og beskrevet 23 velegnede områder, oppsummert i rapporten ”Kystlyngheiene i Norge”.

 

Utvalgt, men ikke vernet

Statusen som utvalgt naturtype innebærer ikke vern av landskapet, noe Kaland heller ikke ønsker.

– Det er for dyrt med vern, og staten klarer ikke følge opp et brukslandskap som kystlyngheiene hvor man må bruke ild for å fornye lyngen, sier Kaland, som ble slått til ridder i 2012 for sin innsats for kulturarvlandskapet.

Samtidig er han glad for at Norge følger opp dette spesielle landskapet.  I Europa finnes det over 3200 kilometer med lyngheier langs kysten fra Portugal til polarsirkelen. En tredjedel ligger i Norge, og Kaland forteller at det har vært et press på Norge fra resten av Europa om å ta vare på kulturarven.

I dag er det rundt ti til femten prosent igjen av det opprinnelige lyngheilandskapet i Norge, men interessen rundt det er økende fra yngre bønder.

 

Ny interesse for tradisjonelle metoder

Villsauen i Norge var lenge i ferd med å bli utryddet, men overlevde takket være tusen eksemplarer på et knippe øyer sør for Bergen. Den får færre barn og gir mindre kjøtt enn vanlige saueraser, men kjøttet er magert og økologisk. Derfor er villsauen ettertraktet på restauranter i dag.

I dag holder Mons Kvamme på Lyngheisenteret kurs for bønder over hele Norge, hvor han lærer dem å svi lyng igjen. Villsauen krever nemlig at man driver landskapet på en tradisjonell måte, med en mosaikk av gress og lyng som gir dyrene mat hele året.

– Lyngheisenteret er et sentralt demonstrasjonsområde for kystlyngheiene i dag. Mange kommer for å se hvordan de kan drive tradisjonelt landbruk, sier Kaland.