Hjem

Aktuelt

MUSIKK

Redningsaksjon for Geirr Tveitts musikk

Han er blitt kalt den mest fargerike musikkskaperen i sin generasjon. Nå skal det lages en samlet verkoversikt over Geirr Tveitts komposisjoner.

Portrett av Geirr Tveitt
LEVDE FOR MUSIKKEN: Komponisten Geirr Tveitt.

Geirr Tveitt var en markant komponist i norsk musikkhistorie fra midten av 1930-tallet. Han skrev innenfor mange sjangre som kunstmusikk, korpsmusikk og folkelig musikk. Mye av musikken hans har en dåm av nasjonal tone, men han hevdet selv at han ville ha et brudd med nasjonalromantikken, sier professor Arvid Vollsnes.

For mange av oss er Tveitt kanskje mest kjent som melodiskaperen bak «Vi skal ikkje sove bort sumarnatta» med tekst av Aslaug Låstad Lygre, eller «Fløytelåt» med tekst av Jakob Sande. Komponisten fra Kvam i Hordaland fikk sin utdannelse i Leipzig, Wien og Paris, men slo seg siden ned på slektsgården i Hardanger. Han komponerte store konserter og symfoniske verker, balletter og operaer. Men han skrev også vare små sanger og viser som er blitt folkeeie, og han samlet folkemusikk fra Hardanger.

– Tveitt var særlig opptatt av det autentiske, det «opprinnelige» som har røtter i fortiden. Han ønsket å skape en ny musikkteori bygget på skalaer fra den gamle folkemusikken. Og disse skalaene, som egentlig er felleseuropeiske, ga han nye, norrøne navn. Samtidig drar han inn mange stiltrekk fra det franske på en veldig musikalsk og sjarmerende måte – og også det kaller han norsk, sier Vollsnes.

 

Gården brant

Til nå har det aldri vært laget en fullstendig verkoversikt for Tveitts musikk. Det gjøres nå av musikkviter Audun Sannes Jonassen, ph.d.-stipendiat ved Senter for Griegforskning. Oppgaven beskrives som et møysommelig detektivarbeid og vanskeliggjøres av en tragisk hendelse i 1970. Da brant nemlig våningshuset på gården i Hardanger ned. Mange av komposisjonene gikk tapt.

– Mitt arbeid er å diskutere og analysere deler av den møysommelige veien fra komponistens idé og til et klingende musikkverk. Tradisjonelt vil en komponist skrive ned et verk i en form for notasjon. Brorparten av musikknoter er i et internasjonalt felles symbolsett som så tolkes av musikere og blir klingende lyd for oss. Men notasjonen har utviklet og endret seg over tid. Når vi tar fatt i et verk av Tveitt for å få det fremført igjen, må vi finne alle mulige kilder til notene, manuskripter, avskrifter, individuelle stemmer, trykte versjoner. I tillegg må vi få fatt i alt som ligger rundt notene, intervjuer, brev, programkommentarer, beretninger og opptak. Kunnskaper om tidens estetikk, historie og fremføringspraksis er også et fundament for analysen, sier forskeren.

Også i masteroppgaven sin om Hardingfelekonsert nr. 2, «Trifjordar», støtte Jonassen på utfordringer. Da viste det seg nemlig at partituret fra uroppførelsen i Belgia ikke kunne være riktig i forhold til opptaket. Bare noen uker senere ble verket oppført i Harmonien i Bergen med Sigbjørn Bernhoft Osa som solist. Radiopptaket og de håndskrevne stemmene fra orkestret viste at det allerede ved en annen oppføring var foretatt både klipp og utvidelser. Slike endringer fortsatte utover så lenge Tveitt levde.

– Så jeg satt da med et stort tilfang av kilder, partiturer, stemmer og opptak som måtte gjennomlyttes, transkriberes og vurderes.

 

Fargerik personlighet

Forskningsprosjektet konsentrer seg mest om kildeproblematikk og noteutgaver, og mindre om de menneskelige og biografiske aspektene ved Tveitts historie. Det har vært strid om Tveitts tilslutning til nazismen. I andre halvdel av tredveårene hørte Tveitt til kretsen rundt det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok, men han var aldri medlem av NS. Stipendiat Jonassen tilbakeviser at et skulle være bånd mellom Tveitt og nazismen.

– Man finner i alle fall ikke spor av det i musikken hans. Han hadde en fascinasjon for norrøn mytologi og kom i kontakt med suspekte personer. Men samtidig skrev han også verket «Dei døde» som hyllest til fem ulike nordmenn som døde i sjøslag etter trefninger i Hardanger, sier Jonassen.

– Han var vel mer av en drømmer og romantiker som lette etter «folkesjela» i det forgagne. I denne perioden på 30-tallet søkte han derfor sine emner og historier i den norrøne storhetstiden, legger Vollsnes til.

– Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet?

– Dette er en del av en større redningsaksjon for Geirr Tveitts musikk. Jeg har ferdigstilt et titall partiturer, og andre har klart å rekonstruere for eksempel hele klaverkonserter stort sett ut fra mangelfulle noter og radioopptak. Det store nasjonale prosjektet Norsk musikkarv skal ha et ansvar for notearven, og der fortsetter arbeidet også med Tveitt.