Hjem
Aktuelt
Horisont 2020

Samarbeid om jordobservasjoner vil redde liv

EPOS samler observasjoner av jordskjelv og vulkaner fra 25 land og lar forskere studere dem i sanntid. UiB er partner i prosjektet som har fått støtte fra Horisont 2020.

Illustrasjonsfoto av seismograf
BEDRE MULIGHETER: EPOS vil gjøre det mulig for forskere å handle raskt når naturkatastrofer inntreffer, og analysere dem i sanntid.
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hovedinnhold

I 1999 ble Tyrkia rammet av et fryktelig jordskjelv i nærheten av byen Izmit. Skjelvet varte i 37 sekunder, drepte rundt 17.000 mennesker, og gjorde rundt en halv million mennesker husløse.

Det første lokale anslaget sa at skjelvet var 6,4 på richters jordskjelvskala. Dette tilsa at skadene var begrenset til et område rundt 10 kilometer.

Ikke lenge etter kom en global måling som anslo at skjelvet var 7,8 på skalaen. Dette innebar at skadeområdet strakk seg 200 kilometer, i stedet for det lokalt anslåtte 10.

De tyrkiske myndighetene hadde bare tilgang til de lokale dataene, og sendte ut hjelpemannskaper til et svært begrenset område. Det skulle gå halvannet døgn før myndighetene fikk informasjon om den reelle utstrekningen, og i løpet av denne tiden døde mange mennesker.

– Når vi snakker om disse tingene på et forskningsmessig plan, kan det virke overfladisk å ha mulighet til å analysere data mens den blir innsamlet. I den virkelige verden betyr det liv eller død, sier Kuvvet Atakan, professor ved Institutt for Geovitenskap og en av de sentrale forskerne bak European Plate Observing System, eller EPOS.

Prosjektet har nylig fått over 18 millioner euro fra EUs Horisont 20020-program.

 

Ambisiøst samarbeid

EPOS skal samkjøre jordobservasjoner som blir gjort av europeiske forskere. Det omfatter blant annet observasjoner av jordskjelv og vulkansk aktivitet som nå blir utført i laboratorier over hele Europa. Mellom seg arbeider de med datastørrelser på rundt to petabyte, noe som kan sammenlignes med det CERN (Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning), driver med.

– Å samle disse observasjonene er veldig ambisiøst, men fordelen er at vi ikke skal bygge noe nytt. Det er allerede gjort investeringer på opp mot 500 millioner euro, og ved å koble dem sammen gir det en fantastisk mulighet for forskere til å gjøre analyser som ikke har vært mulig tidligere, sier Atakan.

Observasjonene av dataene kan gjøres i sanntid, og kan kombinere ulike disipliner som GPS-data, seismologiske data og vulkanske observasjoner.

 

Mulighetene er uendelige

EPOS har en tidshorisont på rundt 50 år, og Atakan mener prosjektet vil åpne opp nye forskningsbaner som i dag ikke er mulige.

Blant fordelene er at forskere kan hente ut og analysere data fra utenfor sitt eget fagfelt.

– Effekten kan være at vi finner ulike måter å se på samme data. Mulighetene er nesten uendelige, og kan ikke sammenlignes med kapasiteten vi har i dag, sier Atakan.