Hjem
Aktuelt
UTDANNING

Utfordrer unge forskere om liv og død

Et nytt kurs på Centre for Cancer Biomarkers skal hjelpe unge kreftforskere til å gjøre gode valg i spørsmål om liv og død.

Professor Roger Strand i klasserommet
DET RETTE VALGET: Hvordan ta viktige beslutninger i et landskap av usikkerhet og risiko? Professor Roger Strand trener fremtidens forskere i å tenke kritisk om egne avgjørelser.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift

La oss tenke at vi har en mann mellom 40 og 49 år som røyker. La oss si at en av ti i denne befolkningsgruppen risikerer alvorlig hjerteatakk. Hvordan vil du fortelle ham om dette uten å bruke ord som risiko og usikkerhet?

Professor Roger Strand fra Senter for Vitenskapsteori ved UiB stiller spørsmålet til 14 ph.d.-kandidater. Kurset «Cancer research: Ethical, economic and social aspects» skal sette kreftforskingen inn i en større sammenheng. Målet er å få studentene til å reflektere over viktige dilemmaer som de står overfor hver dag: Hvilken behandling skal jeg gi til en pasient? Hvilke forskningsspørsmål bør prioriteres?

 

Liv eller død

– Disse spørsmålene kan bety liv eller død for den enkelte pasient. Samtidig er det nesten ikke rom for å diskutere slike spørsmål ellers i utdanningen, forklarer postdoktor Anne Blanchard fra Senter for vitenskapsteori.

Hun leder kurset sammen med Roger Strand og professor John Cairns fra London School of Hygiene and Tropical Medicine.

Kurset skal gi den enkelte ph.d.-kandidat muligheten til å reflektere over etiske, økonomiske og sosiale sider ved egen forskning og legepraksis.

– Et eksempel på sosiale, etiske og øknomiske spørsmål som vi drøfter, er bruken av dyre kreftmedisiner. Skal man få behandling for enhver pris? Hvordan skal vi bestemme hvem som skal få den dyre medisinen, og hvem som ikke får den? Hvordan velger man mellom de ulike medisinene, spør Blanchard.

Innen kreftomsorg kan livsforlengende behandling tidvis gi muligheten til å avslutte livet på en god måte og ta skikkelig farvel. På kurset diskuterer forskerne om dette er en god måte å bruke helsekroner på hvis man i stedet kunne brukt disse pengene på for eksempel yngre pasienter.

– Pengene kunne jo også ha blitt brukt på helse i andre land eller på andre samfunnsområder som utdanning. Det er viktig å ha en bred offentlig debatt om norske prioriteringer, og det er også viktig å sette dem inn i en internasjonal kontekst, sier Anne Blanchard.

 

Morgendagens beslutningstakere

Blant deltakerne er Martha Rolland Jacobsen og Karen Klepsland Mauland.

– Det er kjekt med et avbrekk fra den vanlige forskerhverdagen. Her løfter vi blikket, og det er interessant å diskutere hva som er riktig bruk av helsekroner. Som kliniker er det også verdt å tenke over at det som er rett for én pasient, nødvendigvis ikke er rett for en annen. Dette er noe vi tar med oss videre, sier de to unge forskerne.

Kursansvarlig Roger Strand sier det slik

– Dette er morgendagens beslutningstakere. De kommer til å være høyt oppe i systemet i fremtiden. Da er det viktig å gi dem en teoretisk plattform for de avgjørelsene de skal ta.

 

Ingenting er sikkert

Medisin tenkes ofte på som eksakt vitenskap, men kurset tar også for seg usikkerheten og kompleksiteten i faget.

– Med utviklingen innen medisin og teknologi, har vi lett for å tenke at vi vet alt om kroppen. Men kroppen er et intrikat system. Hver kreftsvulst er forskjellig og kan derfor opptre ulikt hos to ulike personer. Det er heller ikke alltid at bestemte medisiner fungerer på samme måte hos ulike mennesker. Hvordan kan vi da takle denne kompleksiteten i medisinsk forskning, spør Blanchard.

En måte å gjøre det på, og som ofte blir gjort i medisinsk forskning, er å bruke mus i laboratoriet. Men disse er brukt for å teste spesielle hypoteser og er utstyrt med enkle immunsystem.

– Når forskere innen medisin forsøker å overføre resultatene fra enkle mus til komplekse menneskekropper, mislykkes de derfor ofte. Når det gjelder kreftmarkører for eksempel, er det bare én prosent av markørene som når klinisk praksis. Derfor stiller vi også studentene spørsmålet: er det god bruk av offentlige midler å forske på kreftmarkører, forklarer Blanchard.

 

Kreft og krigsretorikk

Kurset skal øve opp studentenes kritiske sans og trigge refleksjonen over egen virksomhet. Da handler det også om retorikk og språk.

– Språkbruken om kreft tar utgangspunkt i at det er en veldig urettferdig og skremmende sykdom, og ofte hører vi fraser som «hun tapte kampen mot kreften». En Times Magazine-forside omhandlet «ammunisjonen mot kreft», og med medikamentene presentert som pistolkuler. Men er det virkelig å tape en kamp? Ordvalget kan gi pasientene en følelse av skyld. Men livet er jo noe vi ikke fullt og helt har kontroll over, sier Blanchard.