Hjem

Aktuelt

KLIMAFORSKNING

Hva du tenker når du hører ordet klimaendring

Ved hjelp av en ny metode har forskere i Bergen oppdaget at såkalte klimaskeptikere er mer ambivalente enn antatt på forhånd. Resultatene deres vekker internasjonal oppsikt.

Forskerne Kjersti Fløttum fra UiB og Endre Tvinnereim fra Uni Research Rokkansenteret har sampublisert en artikkel i Nature Climate Change.
GRENSELØS FORSKNING, GRENSELØS KLIMADEBATT: Forskerne Kjersti Fløttum fra UiB og Endre Tvinnereim fra Uni Research Rokkansenteret har funnet hverandre på tvers av faggrenser. Duoen publiserer nå oppsiktsvekkende funn i klimadebatten i det anerkjente fagtidsskriftet Nature Climate Change.
Foto:
Ingvild Festervold Melien

Med professor Kjersti Fløttum fra Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen (UiB) og forsker II Endre Tvinnereim fra Uni Research Rokkansenteret i spissen, har et forskerteam i Bergen jobbet sammen på tvers av faggrenser for bedre å forstå hva nordmenn flest tenker om klimarelaterte spørsmål.

Forskerne har funnet ut at de såkalte klimaskeptikerne er langt mer nyanserte i sine synspunkter enn den ofte harde debatten i media mellom de ulike leirene i klimadebatten kan tyde på.

Resultatene er så oppsiktsvekkende at det anerkjente akademiske tidsskriftet Nature Climate Change mandag 1. juni publiserte resultatene fra det bergenske forskerteamet i form av artikkelen Explaining topic prevalence in answers to open-ended survey questions about climate change.

 

Åpne spørsmål gav interessante svar

Ifølge Fløttum var forskerne spent på publikums svar på spørsmålet: Hva tenker du når du hører eller leser ordet «klimaendring»?

– Det var selve åpenheten i spørsmålet som tiltalte oss, forklarer språkprofessoren entusiastisk og fortsetter: – Det at folk selv kunne tilkjennegi sine tanker om hva det er de tenker og føler med sine egne ord.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2013, og forskerne fikk 2.115 svar på spørsmålet om hva de tenker når de hører eller leser ordet «klimaendring». Undersøkelsen gav ingen svaralternativer eller kryss-av-på-det-standpunkt-du-er-enig-i alternativer. I stedet måtte den enkelte selv formulere hva hun eller han tenker og føler om klimaendringer. Svarene på undersøkelsen har gitt forskerne helt ny innsikt.

– Måten vi spør på gjør at det er lettere å få frem nyanser. Vi ser for eksempel at flere av de som ellers sier at de tviler på at klimaendringer er menneskeskapte tar forbehold om at noe av endringene skyldes menneskers påvirkning når de får anledning til svare med egne ord. Klimaskeptikere er mer ambivalente enn hva som er blitt vist i tidligere spørreundersøkelser, sier Tvinnereim.

Resultatene viste at folks assosiasjoner med «klimaendringer» kan grupperes i fire temaer: Vær/is, fremtid/konsekvenser, penger/forbruk og årsak. Gjennom å kombinere resultatene med andre variabler fant man sammenhenger som at de som uttrykte mer bekymring også finnes blant de som legger mest vekt på fremtid og konsekvenser, mens de som er mindre bekymret typisk legger mer vekt på årsak. Videre var det en tendens blant de eldre respondentene til å assosiere klima med vær og issmelting. Yngre respondenter vektla derimot fremtid og personlige eller samfunnsmessige forhold.

 

Kombinerer kvantitet og kvalitet

I sin prosess har forskerne kombinert den kvantitative samfunnsvitenskapelige «Structure Topic Modeling»-metoden med den mer kvalitative tilnærmingen man gjerne finner i humanistiske fag.

– Det særlig spennende med dette samarbeidet er hvordan vi har kombinert det kvantitative og det kvalitative og slik kommet frem til ny og forskningsbasert kunnskap, sier Fløttum, som leder prosjektet LINGCLIM, som ser på hvordan språk og retorikk påvirker klimadebatten.

Respondentene i undersøkelsen er hentet fra Norsk Medborgerpanel som LINGCLIM deltar i. Personene svarte via nett, noe som gjorde det økonomisk og praktisk mulig å spørre et bredest mulig utvalg av Norges befolkning.

 

Ros til forskningspartner

Fløttum roser spesielt sin samarbeidspartner og førsteforfatter av Nature Climate Change-artikkelen, Endre Tvinnereim.

– Metoden som lå i bunn av studien er noe Endre er ekspert på. Samtidig var det behov for mer semantiske og kvalitative analyser. Det var der språkvitenskapen og kunnskapen fra LINGCLIM kom inn i bildet, forklarer Fløttum.

Fløttum mener dynamikken mellom de ulike fagmiljøene som var med i undersøkelsen har vært avgjørende for de oppsiktsvekkende funnene som nå blir publisert.

– Samarbeidet med Medborgerpanelet har gitt oss i LINGCLIM en fantastisk tilgjengelig infrastruktur for å tenke på tvers av fagområder, mener språkforskeren.

 

Mangeårig engasjement i språkets tjeneste

Fløttum har lenge vært opptatt av hvordan språk og retorikk påvirker hva vi tenker om klimaendringer. Den tidligere UiB-viserektoren for internasjonalisering var også en av initiativtakerne til Bergen Summer Research School (BSRS), en forskersommerskole for ph.d.-kandidater som har vært arrangert årlig i Bergen siden 2008 – med UiB som vert.

I juni 2011 organiserte Fløttum, sammen med professor og LINGCLIM-medlem Trine Dahl fra Norges Handelshøyskole (NHH), et kurs på BSRS der nettopp forholdet mellom språk og klima stod i fokus. Selv har hun utvidet egen horisont i skjæringen mellom klimadebatt og språkbruk betydelig siden den gang.

– Det viktigste jeg har lært er at mangfoldet av meninger og holdninger som fins er nettopp det – et mangfold! Det er så mye diversitet i dette. Alt etter hva folk har av interesser og verdier, og hva de har med seg av bagasje. Det har overrasket mest. Jeg visste jo fra starten av at det er forskjeller, men nå vet jeg at dette er mer nyansert enn at noen tror og noen ikke tror, og kan dokumentere det vitenskapelig, sier hun og legger til:

– Siden den gang har debatten endret seg. Hva er det man snakker om? Det er mindre snakk om årsaker nå, for det er et flertall som støtter FNs klimapanel og som mener at den menneskelige aktiveten utgjør en stor del av årsaken til temperaturøkningen. Nå diskuteres det mer om hva vi kan gjøre. Det å finne løsninger og hvordan å få til den omstillingen som det snakkes om. Sånn sett har nye argumenter kommet til i debatten. Det synes jeg er en viktig forskjell bare på de fire-fem siste årene.

 

En mer demokratisk debatt

Når det gjelder selve språkbruken og språkvalgene er hun ikke sikker på om skiftet er like bastant som linjeskiftet i den overordnete debatten. Men språkforsker Fløttum ser en lovende tendens i at ordskiftet blir mer demokratisk, ved at stadig flere og mer mangfoldige røster kommer til uttrykk.

– Noen ord som ikke har vært brukt før og som blir mer brukt, som «omstilling» og «grønn» og «det grønne skiftet», er klart mer til stede nå enn for fem år siden. Det som er interessant språklig er jo at et ord som «omstilling» og et uttrykk som «det grønne skiftet» reiser en debatt: Hva betyr det egentlig? Det er sånne begrep som kan romme det meste og som vi språkforskere kan forske videre på for å finne ut hvordan de tillegges ulikt innhold alt etter hvem som snakker om det, sier hun.

Det var også Fløttums mangeårige engasjement i skjæringen mellom lingvistikk og klima som førte til at språkprofessoren etablerte LINGCLIM-prosjektet, som i 2013 mottok støtte for en tre-årsperiode gjennom Norges Forskningsråd sitt SAMKUL-program.

– Publiseringen i Nature Climate Change er ett av flere resultater som vi har fått; andre er allerede publisert og nye vil bli publisert fremover, forteller hun og fortsetter:

– Vi forbereder også et psykologisk eksperiment, som vi får resultatene av i høst, så det er masse spennende på gang. Jeg tror det er et ubegrenset potensial for hva vi i LINGCLIM og Medborgerpanelet kan gjøre sammen i fortsettelsen.

 

Mot en tverrfaglig klimaforskningsklynge

Ambisjonsnivået er det ingen ting å si på og Fløttum antyder at klimasamarbeidet mellom UiB og Uni Rokkan kan få utløp gjennom en rekke kanaler i de par neste årene. Selv om LINGCLIM nærmer seg slutten er det altså ingen fare for at Fløttum og hennes medforskere gir seg med det første.

Tvert i mot ser hun for seg at LINGCLIM bare er starten på etableringen av et mer langvarig engasjement, der humanister og samfunnsvitere slår seg sammen med naturvitenskapelige forskere i en bred klimaforskningsfront. Bjerknessenteret for klimaforskning er allerede med i LINGCLIM-samarbeidet.

– Det vi har gjort hittil viser betydningen av flerfaglige samarbeid. Ikke minst har vi oppnådd en vesentlig del av LINGCLIMs overordnete målsetting, nemlig å bruke metoder fra flere fag. At vi sammen med andre har kommet frem til ny kunnskap gjennom denne tverrfagligheten bare viser hvor riktig denne tilnærmingen er, mener Fløttum.

Ifølge språkforskerveteranen er dette et godt bevis på at de bebudete forskningsklyngene ved UiB og i Bergen for alvor må tenke på tvers av fagfelt.

– Dette er et lite eksperiment på et samarbeid som viser hvilket potensial vi i Bergen har for å bygge opp et nytt klimaforskningssenter, der humaniora og samfunnsvitenskapene utgjør en like naturlig del som naturvitenskapene, sier Kjersti Fløttum før hun spør:

– Hva skal disse klyngene bli? Dette er et godt eksempel på at vi ikke bare går på tvers av faggrenser, men også fakultets- og institusjonsgrenser og får til noe nytt og kvalitativt godt.

Fløttum selv inviterer i neste omgang til en LINGCLIM-konferanse i oktober, der internasjonale toppforskere vil diskutere språk og klima under tittelen: The Human Side of Climate Change (lenke til engelsk kalenderoppføring). Deretter vil hun og medforskerne gå løs på arbeidet med å sikre at enda flere forskningskroner flyter til det utvidete og tverrfaglige klimaforskningsmiljøet i Bergen.