Hjem
Aktuelt
Holbergprisen

Marina Warner: Med eventyr som livsoppgave

Vinneren av Holbergprisen 2015 forteller om forskningen og karrieren, og om da hun trodde hun var utestengt fra akademia for alltid.

Portrett av Marina Warner ved skrivebordet
EVENTYRFORSKER: Marina Warner er vinneren av årets Holbergpris. Med bakgrunn som journalist og Vogue-redaktør er hun en utradisjonell akademiker.
Photo:
Dan Welldon

Innhold

Den tiende juni 2015 får professor Marina Warner Holbergprisen, utdelt av kronprins Haakon Magnus i Haakonshallen. Det er fristende å trekke paralleller til eventyrene hun har gjort det til sin livsoppgave å forske på, hvor nettopp møter med prinser har vært en viktig bestanddel helt siden monarkiets opprinnelse.

Warners arbeid med myter og eventyr, eller "forundringsfortellinger" som hun kaller dem, blir nå hedret med verdens mest prestisjefylte pris innen humaniora og samfunnsvitenskap.

 

Da bokhandelen brant

– Jeg ble tildelt veldig uvanlige og inspirerende kort av skjebnen. Moren min var fra Italia, et land med ekstraordinære lag av historie. Hun vokste opp under en periode med fascisme, politisk undertrykkelse og ignoranse, men innbyggerne var likevel veldig klar over de dype historiske røttene i landet. Området rundt Middelhavet er fortsatt grunnleggende for arbeidet mitt. Min forestillingsverden går fra Atlanterhavet i vest til den fruktbare halvmånen i øst, sier Warner.

Som barn flyttet hun med foreldrene til Egypt, hvor faren åpnet en bokhandel. Hun snakket arabisk som barn, men har glemt språket med årene. Familien bodde nemlig ikke lenge i Egypt. Bokhandelen ble brent til jorden under opptøyene i 1952-revolusjonen, og familien bestemte seg for å flytte tilbake til England.

– Det at min fars bokhandel blir brent er et av mine tidligste minner, og det har formet mye av tenkningen min. Hvorfor har kultur en slik presedens for oss mennesker, hvorfor er den så viktig? Den kan både bli tilintetgjort, og den kan bli satt pris på. Det var noe jeg lærte veldig tidlig.

Warners vei inn i akademia er nokså utradisjonell. I tenårene ville hun bli forfatter. I tyveårene går hun fra å være journalist i avisen The Daily Telegraph til å bli reportasjeredaktør i motemagasinet Vogue. Hun forestilte seg aldri at hun ville ende opp som akademiker.


Eventyr i akademia

– Jeg hadde alltid hatt lyst til å skrive, og jeg tok sidejobber for å finansiere skrivingen. Jeg ville ikke tilpasse meg noen krav til hva som selger. Som journalist lærte jeg mye om både mote og film, og jeg var Vogues teaterkritiker. I mellomtiden skrev jeg bøker som "Alone of All Her Sex" om Jomfru Maria, og ble mer ettertraktet som akademiker. Jeg ble nokså overrasket da jeg ble invitert til å være gjesteforsker på det som i dag er Getty Research Institute. Det var et av mine første skritt på veien inn i et akademisk liv, forteller hun.

Da Warner vokste opp, var det ikke ventet at kvinner skulle bli akademikere, i alle fall ikke på universitetet.

– Det var ikke så vanlig på den tiden at kvinner ble intellektuelle, i alle fall ikke i det klassesjiktet jeg kom fra. Skjebnen min var å bli et slags husholdsornament. Kjønnet mitt gjorde at jeg ble oppdratt til å ha små ambisjoner. Jeg måtte komme meg dit jeg er ad omveier, mye basert på de forventningene jeg ble møtt med.

 

Kjønn og eventyr

Kjønn spiller en stor rolle når Warner forteller om sin egen bakgrunn, men temaet har også spilt en stor rolle i forfatterskapet hennes. I den første boken hennes, "The Dragon Empress" (1972) gjenforteller og utfordrer hun de orientalske mytene om keiserinne Dowager Cixi. Boken som plasserte Warner på det akademiske kartet for alvor, "Alone of All Her Sex" (1976), var en oversikt over de mange mytene, symbolene og ikonografien rundt Jomfru Maria. Dette var et spor hun fortsatte å følge i "Joan of Arc" (1981), hvor hun studerte de religiøse mytene rundt den franske helgenen Jeanne d'Arc.

Det var likevel i arbeidet med eventyr Warner virkelig skulle bli en pionér. Hun studerte dem på tvers av medier, fra transkriberinger av muntlige fortellinger til litteratur, film og dataspill. Hun studerte hvordan vesener og fortellergrep fra eventyr spiller en rolle både i dagligspråket og i politisk propaganda.

– Jeg har prøvd å forstå hvordan mennesker forteller historier om det fantastiske. Både fra det illusoriske perspektivet – et perspektiv som ofte har en ideologisk og politisk del – til hvordan man kan se på myter som en dypere og mer poetisk sannhet. Det er et veldig komplisert landskap å bevege seg i, og det er derfor jeg hele tiden fortsetter å stille spørsmål. Jeg er veldig interessert i holdninger til rase, makt, tyranni, undertrykkelse, ihjeltiing og slaveri. Jeg er opptatt av hvordan eventyr er en felles kapital i et samfunn, og hvordan eventyrene hele tiden sirkulerer verdier. En av oppgavene mine er å se hvordan disse verdiene arbeider, hvordan de blir skapt og hvordan de endrer seg over tid.

De seks episodene av radioserien "Managing Monsters" som gikk på BBC på midten av 1990-tallet gir et godt inntrykk av hvordan Warner knytter historier om det fantastiske til politiske realiteter. Fra dinosaurmødrene i filmen "Jurassic Park" og den greske gudinnen Medea som drepte sine barn, er veien kort til hvordan single mødre blir beskrevet av politikere og i media som navere og kriminelle monstre.

– Det har skjedd endringer i bevisstheten om kjønn. For eksempel er det ikke lenger overraskende om et land har et kvinnelig statsoverhode. Det er virkelig en fremgang. En annen stor sosial endring er at flere kvinner enn menn studerer ved universitetene nå, og de gjør det bedre enn mennene. Da jeg gikk på universitetet i England, var det noe bare fem prosent av befolkningen gjorde – og bare én av fem av disse igjen var kvinner. Nøkkelen til sosial endring er å utdanne kvinner, sier Warner.

Noe hun fortsatt strever med å forstå, er hvorfor frigjøringen av menn ikke har fulgt naturlig av kvinnenes frigjøring.

– Holdninger til maskulinitet er fortsatt veldig problamatisk både for yngre og eldre menn. Innenfor den britiske kulturen er det ikke lett å finne en måte å være mann på som ikke blir konstant kodet på en voldelig og aggressiv måte. Jeg vet virkelig ikke hvorfor det er slik, sier hun.

En felles fortid

Flere europeere har begynt å bekymre seg for hva som vil skje i møte mellom den europeiske kulturen og andre kulturer. Warners bok "Stranger Magic: Charmed States and the Arabian Nights" (2012) er en påminnelse om at europeere alltid har hatt en fascinasjon for midtøsten. Eventyrsamlingen "1001 natt" har til tider vært mer populær i vesten enn i kulturene som historiene handler om.

– Jeg ble klar over at jeg hadde oversett den enorme betydningen kontakten med midtøsten har hatt for utviklingen av folklore og eventyr i vesten. Vi tenker at Europa og midtøsten er separate fordi det er det vi blir lært. Men det er helt feil. De fantasifulle narrativene fra midtøsten kom til vesten både via hav og land, og ble en del av våre egne historier.

Særlig fascinert ble Warner av heltinnene i "1001 natt", som viste seg å være  svært forskjellige fra de tradisjonelle vestlige heltinnene:

– De er mye mer aktive, de er uttrykksfulle og det er mange flere kvinner som snakker sammen i historiene, ofte på tvers av generasjoner, forteller Warner.

Warner forteller at hun også hadde et politisk insentiv for å dykke ned i materialet fra midtøsten. Under den første Irak-krigen underviste hun i Paris, og hun ville ta til orde for fred gjennom kulturell utveksling.

– Ignoransen vår overfor arabisk og islamske tradisjoner er mye større enn ignoransen vår overfor for eksempel kineserne. Briter og franskmenn har reist rundt hele midtøsten i århundrer. Hvorfor har vi forblitt under dette mørke teppet? spør hun.

En uventet anerkjennelse

Et halvt år før Warner fikk oppringingen fra Holbergprisen skrev hun et essay i London Review of Books om hvorfor hun valgte å slutte på University of Essex. "Why I Quit" og det påfølgende essayet "Learning My Lesson" er bare to historier i en stadig voksende samtale om hvordan britiske akademia står i ferd med å forandre seg til det verre. Warner reagerte på det hun oppfattet som et nytt profittjag på universitene, og hvordan de var villige til å ofre klassiske dannelsesfag til fordel for populære fag som de kan tjene mer penger på.

– Det gikk opp for meg at den eneste måten jeg kunne reagere på og samtidig beholde æren, var om jeg sluttet på universitetet og snakket høyt om hvorfor. Da jeg bestemte meg, var jeg på et punkt i livet hvor jeg tenkte det var ok om jeg aldri ble spurt om å delta på noe igjen og ble sett på som en forræder av universitetet mitt. Jeg foretrakk friheten min fremfor et liv i offentligheten. Men siden den gangen har jeg nærmest blitt dekket av æresbevisninger, det er helt utrolig, utbryter hun.

Holbergprisen er selvsagt en av disse æresbevisningene. Warner fortsetter å undersøke og formidle den fantastiske eventyrverdenen til alle som trenger håp, inspirasjon og undring. Warner har sagt at hun ønsker å bruke prispengene til arbeid med kulturbevarende tiltak blant flyktninger og migranter.