Hjem
Aktuelt
MEDISIN

Vil skape persontilpasset forebygging av egen helse

Risikoen for astma blant renholdere er høyere hvis man har hatt en ugunstig utvikling tidlig i livet. Det viser en nye studie fra forskere i Bergen, som nå er publisert.

Rengjørere vasker gulv, nærbilde på hender og praktisk arbeid: Brukt som illustrasjon på sak om persontilpasset forebygging.
HELSE GJENNOM HELE LIVET: Forskerne bak RHINE-studien vil tenke sykdom gjennom lisvløp, slik at det blir mulig for pasienter å treffe yrkesvalg og andre viktige avgjørelser basert på hva som er godt i forhold til egen helse.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Funnet inngår som en del av RHINE-studien (se FAKTA) og artikkelen er publisert i Open Access-journalen PLOS ONE, som er blitt en stadig viktigere kanal for forskere å nå ut med arbeidet sitt.

 

Persontilpasset forebygging

Et av begrepene forskerne lanserer er det de kaller personalised prevention, eller persontilpasset forebygging.

– Vår teori er at det som skjer med deg i barndommen har noe å si for hvor utsatt du er for sykdommer og skade senere i livet. Hvis for eksempel foreldrene dine røyker, så er du selv mer utsatt for skadelige effekter fra røyking senere i livet, sier ph.d.-kandidat Øistein Svanes ved Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han tar ph.d.-graden på halv tid og arbeider resten av tiden som spesialist i lunge- og indremedisin og overlege ved på Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

 

Kroppens logiske mekanismer

Det er kjent at eksponering for rengjøringskjemikalier i jobb, og i hjemmet, gir mer astma og luftveissymptomer. Forskningen til Svanes og kollegene viser blant annet at risikoen for egenrapportert KOLS var høyere for dem som arbeidet som renholdere.

– Det radikalt nye funnet i studien vår er at risiko for astma hos renholdere var høyere hvis man hadde forhold som reflekterer en ugunstig tidliglivsutvikling, sier han.

Forskerne mener det er logisk at kroppens mekanismer for «vedlikehold» og «reparasjon» etableres tidlig i livet og kan påvirkes i sårbare faser av utviklingen tidlig i livet. I studien stilte forskerne spesifikke spørsmål om nettopp dette.

– Vi tok utgangspunkt i at dette vil være forskjellig fra person til person. For eksempel vet man jo allerede at barn født med veldig lav fødselsvekt har større risiko for skader senere i livet. Vi har utvidet dette og sett på faktorer som når folk er født på året, om de var mer utsatt for infeksjoner og andre faktorer som du ikke kan gjøre noe for selv, men som sier noe om hva du har for risiko for skader senere i livet, sier forskeren.

 

Definerer folk i risikosonen

Øistein Svanes er førsteforfatter på PLOS ONE-artikkelen. Hans ph.d.-veileder, professor Cecilie Svanes, er medforfatter på artikkelen. Det var også hun som fant inspirasjonen til spørsmålstillingen, blant annet på et møte om tidliglivsutvikling og aldring. Det foregår en intens forskning på aldringsmekanismer og hvordan forhold tidlig i livet påvirker dette.

– De to viktigste funnene fra undersøkelsen og som vi publiserer i artikkelen er graden av risiko for luftveissykdom hos renholdere og hvordan tidliglivfaktorer påvirker denne risikoen, forklarer Øistein Svanes og peker på astma og KOLS som typiske sykdommer forskerne har studert risikoen for å få.

På samme måten som man i dag forsøker å skape persontilpassede medisiner, ser forskerne for seg at man i fremtiden også kan foreta en mer individuell helseforebygging; spesielt rettet mot de med størst risiko for astma og KOLS.

Forskerne håper at funnene deres kan bli en del av offentlig helsepolitikk, men er samtidig realistiske i forhold til i hvor stor grad man kan hjelpe alle i risikosonen.

– Noe av dette er jo ting som du ikke har kontroll over. Det at du får en luftveisinfeksjon og din mors alder er noe du ikke kan påvirke. Men basert på forskningen vår håper vi det vil være mulig å si til en del personer at de må være tidligere ute og passe på, forklarer ph.d.-kandidaten.

 

Hjelp til å treffe yrkesvalg

Dette er første gang at noen får publisert en artikkel om persontilpasset forebygging av obstruktiv lungesykdom.

– Vi lærer en del om sykdomsutvikling og hva som gjør oss syke. Faktorer hos den enkelte som forteller hvorfor vi blir syke, sier Øistein Svanes.

– Røyking er et godt eksempel. Noen kan røyke i nitti år og blir ikke syke én dag. Mens andre ikke kan ta mange sigarettene før de blir syke av det. Opplysningene vi samler kan også være nyttige med tanke på yrkesvalg. Slik at de som er i risikosonen for bestemte sykdommer kan treffe bedre valg og beskytte seg bedre basert på livslange opplysninger om egen helse.

 

Lenke til artikkelen i PLOS ONE:

Respiratory Health in Cleaners in Northern Europe: Is Susceptibility Established in Early Life?