Hjem
Aktuelt
Nyhet

«Ægir» filmer fra 6000 meters dyp

Universitetet i Bergens nye fjernstyrte miniubåt skal skaffe forskerne prøver, bilder og video fra verdens dypeste hav.

ROV fires ned i fjorden fra forskningsfartøy
Onsdag 1. juli ble den fjernstyrte miniubåten «Ægir 6000» døpt og sjøsatt i Bergen. Den skal utforske dyphavet ned til 6000 meter.
Foto/ill.:
Kjartan Mæstad

Hovedinnhold

På dekket av forskningsfartøyet «G.O. Sars» strekker den blågule maskinen ut en robotarm, griper en ølflaske og døper seg selv for «Ægir 6000». Prorektor Anne Lise Fimreite rekker så vidt å ønske den lykke til på alle oppdrag.

Den nye undervannsfarkosten, eller ROV-en, er en av få i verden som kan operere så dypt som 6000 meter. På havbunnen skal den samle prøver og ta bilder av hva som finnes der nede.

– Med denne kan vi nå 99 prosent av verdens dyphavsområder. Her finnes uendelig mange uløste mysterier. På hvert tokt finner vi nye arter og ser ting som ingen mennesker har sett før, forteller professor Rolf Birger Pedersen ved UiBs Senter for geobiologi.

 

Vulkanske Norge

Nesten to tredeler av jordas overflate er dyphav, altså dypere enn 1800 meter. Norge har store dyphavsområder rundt Svalbard og Jan Mayen. Pedersen og hans kolleger oppdaget det vulkanske området «Lokeslottet» vest for Bjørnøya i 2008, og de fant mikroorganismen Lokiarchaeota som representerer en ukjent brikke i livets utvikling. 

– Norge er et større vulkansk land enn Island når vi tar med havområdene. Vi vil lære mer om forbindelsen mellom vulkanisme og klima, og om de mikroorganismene som klarer å leve i dette miljøet. De har ekstreme egenskaper og inneholder biomolekyler som er interessante for industrielle prosesser og medisin, sier Pedersen.

De vulkanske områdene inneholder også mineraler. Gjennom millioner av år avsettes det store metallforekomster rundt varme kilder, og Pedersen anslår at 1 million tonn metall skilles ut hvert år. Disse ressursene ønsker forskerne å kartlegge. De vil også skaffe kunnskap om hvordan miljøet blir påvirket dersom det blir startet gruvedrift på havbunnen.

 

Sakte-tv fra dyphavet

«Ægir 6000» er skreddersydd for norske forskningsfartøy, men kan også brukes på andre fartøy. Den er koblet til moderskipet med en flere kilometer lang navlestreng av stål som forsyner den med strøm og sender bilder og data opp til overflaten. Skulle det blåse opp, kan ROV-en takle opptil kuling styrke. 

Miniubåten er finansiert av Forskningsrådet og skal være en nasjonal forskningsinfrastrukturHavforskningsinstituttet og Christian Michelsen Research (CMR) er UiBs partnere i samarbeidet. Forskerne ønsker å dele funnene sine med så mange som mulig.

– Vi har fått en fantastisk mulighet til å vise frem en ukjent verden. Blant annet kan vi koble oss opp mot skoler og vitensentre via satellitt slik at elevene kan følge oss på direkten. De som liker sakte-tv, vil like dette, gliser Pedersen. 

Dagen etter dåpen skal «Ægir 6000» på sitt første tokt, med 27 forskere til dyphavsområdene mellom Bjørnøya og Jan Mayen.