Hjem
Aktuelt
Forskning

Rydder byfjellene med GPS-geiter

Geiteflokker med GPS-halsbånd kan stoppe gjengroingen i byfjellene i Bergen.

Geiter på Storøyen
HOLDER STYR PÅ GEITENE: Oscar Hovde Berntsen, gründer i NoFence AS og skaper av GPS-halsbåndene, klargjør dem før geitene får dem på.
Foto/ill.:
Knut Krzywinski

Hovedinnhold

På Storøyen utenfor Bergen er en håndfull forskere i gang med å sette halsbånd på en geiteflokk. Geitene tilhører Bergen Kystlag, men forskerne har fått låne dem til et forprosjekt som går frem til oktober.

 

Usynlige gjerder

Halsbåndene er fylt med komplisert teknologi, men måten de virker på er nokså enkel: Når geiten kommer til grensen for området som forskerne har satt, lager det en lyd. Om geiten prøver å gå videre inn i det forbudte området, blir lyden mer og mer intens. Går den for langt får den et strømstøt.

– Dette erstatter alle slags gjerder. Dyrene lærer fort, og med en gang de hører lyden går de tilbake til området hvor de får lov å være, forteller Knut Krzywinski, førsteamanuensis ved Institutt for biologi på Universitetet i Bergen.

Gjengroing som følge av stopp i utmarksbeite har de siste femti årene ført til en av de største endringene i norsk natur noensinne. Denne utviklingen kan stanses ved å ta bruk områdene som beitemark, men beitende dyr kan forstyrre både drikkevann og turgåere. Samtidig er det mange utfordringer ved å bruke tradisjonelle gjerder i slike områder.

 

Droner, GPS og sanntidsovervåkning

Det var Bergen kommune som tok initativ til forskningssamarbeidet Bybeite. Målet er å utvikle en langsiktig, miljøvennlig og kunnskapsbasert forvaltning av gjengroende utmark med bruk av avansert kartlegging, tilrettelagt miljøvervåkning og styrt beiting.

Under forprosjektet skal det utprøves både dronefotografering av landskapet og overvåkning av dyrene i sanntid ved hjelp av GPS.

– Vi bruker historiske bildearkiv, lasermåling og høyoppløselige, multispektrale bilder tatt med drone for å produsere kart som kommunen skal bruke for å ta beslutninger for hvor beite skal settes inn. Ideen er at vi skal kartlegge veldig nøyaktig, nærmest på enkeltplanter, sier Krzywinski.

Om søknaden for resten av prosjektet blir innvilget, håper forskerne på oppstart i løpet av våren 2016.