Hjem
Aktuelt
NY BOK

Det forsømte kvinnehjertet

En av tre norske kvinner dør av hjertesvikt, men interessen for det kvinnelige hjertet har vært skammelig lav, mener Eva Gerdts, medforfatter av den aktuelle boken «Kvinnehjerter».

Bokomslag
FØRSTE GANG: Det har aldri tidligere vært utgitt en bok om kvinners hjertesykdommer på norsk. De to forfatterne av boken har begge vært leger i over tretti år. Maja-Lisa Løchen jobber med forekomst av risikofaktorer og hjertesykdommer i befolkningen, mens Eva Gerdts jobber med ultralyddiagnostikk av hjertesykdom
Foto/ill.:
Gyldendal

– Kvinners hjerter er ulike menns hjerter. Derfor trenger vi informasjon om kvinner for å kunne gi forskningsbaserte råd om behandling av kvinner med hjertesykdom, sier Eva Gerdts.

Hun er hjertespesialist ved Haukeland Universitetssykehus og professor ved Klinisk Institutt II på Universitetet i Bergen.

Gerdts har skrevet boken «Kvinnehjerter. En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer» sammen med Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø.

 

Tikkende bombe i brystet

Boken er særlig rettet mot fagfolk og for kvinner med hjertesykdom, men er nyttig lesing for alle som vil beskytte hjertet sitt. I kapitlene om de ulike hjertesykdommene blir man kjent med fiktive kvinner i ulike aldre, og med ulik helsetilstand. Du møter for eksempel Kari Vik (55) som plutselig en natt får knust hjerte (takutsubo) og får innblikk i hennes liv og videre sykehistorie. Du får historien om Vibeke Sørensen (59) som har ubehandlet høyt blodtrykk som har fått hjertet til å vokse, mens Anne Hagen (65) en natt blir rammet av hjerneslag, og mange andre "skjebner", basert på forfatternes utallige møter med hjertesyke kvinner.

En tredjedel av norske kvinner dør av hjertekarsykdom, mens fem prosent til sammenligning dør av brystkreft. Jo eldre man blir jo mer vanlig er det med hjerte-karsykdommer. Yngre kvinner får også hjerteinfarkt, særlig overvektige røykere har en betydelig risiko for å få hjerteinfarkt før de fyller 60.

– Noe av det som bekymrer oss mest er den høye dødeligheten ved kvinners hjertesykdom. Vi må sette inn den samme innsatsen mot hjertesykdom, som har vært gjort mot brystkreft.

 

Lumske kvinnehjerter

Kvinners hjerteinfarkt og hjertesykdom er så snikende at de kan være vanskelige å oppdage, selv for leger. Mens menn har typiske symptomer ved akutt hjerteinfarkt, og hjerteinfarktet skyldes en tilstoppet pulsåre til hjertet, så har bare seksti prosent av kvinnene med infarkt typiske symptomer, og tjue prosent har ingen tilstoppet blodåre som kan behandles med akutt oppblokking.

Trass i de åpenbare kjønnsforskjellene og at flere kvinner enn menn dør av hjertekarsykdom, har forskning på hjertesykdommer hatt en sterk mannlig slagside. Både forskerne og de som har blitt forsket på i overveiende grad har vært menn, og boken peker på områder av kvinnehjertet der det trengs mer forskning, og mer informasjon.

I de ulike kapitlene i boken beskrives undersøkelsesmetoder, forebygging av hjertesykdom og de ulike hjertesykdommene gjennom sykdomshistoriene. Den gode nyheten er at forebygging er mye lettere enn før.



Å beskytte hjertet

– Det har vært en formidabel teknisk utvikling fra midten av 1980-tallet til nå. Vi kan gjøre en stadig mer detaljert vurdering av hjertefunksjon. Alle med høyt blodtrykk eller høyt kolesterol bør kartlegges. Generelt er legene for lite flinke til å skille mellom de som har lav risiko og de som har høy risiko. Dette kan man undersøke med en enkel kolesteroltest, med ultralyd kan det påvises om man har blodtrykksforandringer i hjertet.

Alder utgjør også en ulik risiko hos kvinner og menn. Mens menn regnes for å være i en risikoalder når de er over 55, når kvinner denne kritiske grensen ved 65 års alder.

– Da jeg tok doktorgraden på 1990-tallet visste jeg ikke at hjertet reagerer forskjellig på høyt blodtrykk hos kvinner og menn, men dette er noe jeg senere har forsket mye på. Men også dagens pensum kommuniseres dårlig hvilke forskjeller som finnes mellom manns- og kvinnehjerter. Det er altfor mye slik i medisinen at vi ikke tar innover oss at kvinner og menn er forskjellige, sier Gerdts.

 

Tiden for å studere bare menn er over

Hun forteller at det internasjonalt nå et fokus på kvinner og hjertesykdom. I USA og i EU har noen av utlysningene av forskningsmidler særlig fokus på hjerte-karsykdom hos kvinner.

– Tiden for bare å studere menn er over. Norges Forskningsråd har ikke tatt opp dette fokuset, de krever kjønnsbalanse men ikke fokus på kvinner som forskningsobjekter. Dette vil vi utfordre dem på, sier Gerdts.

En fellesnevner i mange av bokens sykdomshistorier er at kvinner som får hjertesvikt, har hatt dårlig behandlet eller ikke behandlet høyt blodtrykk gjennom mange år. Dette kan føre til uopprettelige skader, og høyt blodtrykk hos kvinner er eksempel på et område som trenger mye mer forskning.

For kvinners hjerter er pionerer som Eva Gerdts gull verdt.

– Å jobbe med hjertet er mitt livs store kjærlighet. Jeg synes det er helt fantastisk, det er et kick å jobbe med pasienter, å kikke inn i kroppen og se hvordan hjertet arbeider.