Hjem
Aktuelt
UTVIKLING

UiB-forskere lytter til afrikanske bønder

Geografen Birgit Kopainsky har besøkt bønder i Zambia for å høre deres mening om jordbruk og klimaendringer. Formålet er å styrke matsikkerheten i Afrika.

Birgit Kopainsky
KAPASITETSBYGGING: UIB-forsker Birgit Kopainsky lytter til zambiske bønder for å utvikle bedre jordbruksplaner.

Zambia er blant verdens 10 verst stilte land når det gjelder matsikkerhet. Samtidig er Zambia et av de få landene sør for Sahara som har mye dyrkbar jord. For å finne ut av dette paradokset har systemdynamiker og geograf Birgit Kopainsky fra Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen (UiB) besøkt Zambia flere ganger de siste par årene.

Hun har intervjuet de lokale bøndene for å fange opp deres erfaringer og forståelse av jordbruk gjennom produksjonsåret. Disse erfaringene har hun så sammenlignet med forskere og politikeres forståelse av matsikkerhet.

– Hensikten er å skape bedre planleggingsmodeller for beslutningstakere og gjøre kunnskapen i modellene relevant for bøndene for å sikre matsikkerhet, klimatilpasning og bærekraft, sier Kopainsky.

Kopainsky leder et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd for å finne ut hvordan systemdynamikk kan bidra til en bedre planlegging av jordbruk.

Tradisjonell og vitenskapelig kunnskap

Systemdynamikk går ut på å utvikle modeller for å kunne foreta bedre planlegging og beslutninger, blant annet for å planlegge matsikkerhet gjennom året. På samme måte som piloter trener i flysimulatorer for å teste ut vanskelige flyforhold, så lager og prøver Kopainsky ut modeller for styringsanalyser og -design.

For å utvikle en matsikkerhetssimulator som er så informativ som mulig har Kopainsky hatt arbeidsmøter med zambiske bønder. Dette har hun gjort sammen med sin forskerkollega Dr. Progress Nyanga ved University of Zambia.

Tilnærmingen forskerne har brukt er det de kaller deltakende systemdynamikk (community based system dynamics), der de har fokusert på lokale bønder som dyrker mindre arealer.

– Denne tilnærmingen gir deltakerne muligheten til å integrere sin egen tradisjonelle kunnskap med den vitenskapelig baserte kunnskapen til forskere og politikere, sier Kopainsky og fortsetter:

– Over tid vil denne tilnærmingen styrke bøndenes mulighet for å tilrettelegge løsninger som er tilpasset deres situasjon. Tanken er at modeller utviklet av bøndene selv sannsynligvis vil fungere bedre enn modeller som de blir pådyttet.

Bøndene må tilpasse seg

Som en del av prosjektet til Kopainsky og Nyanga har bøndene laget en planleggingstavle. Denne viser svingninger i matproduksjonen gjennom året.

– For å forbedre matsikkerheten er det ikke tilstrekkelig bare å pøse på med subsidier. Man er også nødt til å være på linje med de lokale bøndene og forstå deres språk og tanker. Det er først og fremst bøndene selv som må lære å tilpasse seg, mener Kopainsky.

Sammen gikk bøndene og forskerne nøye gjennom og diskuterte årsak og virkning av blant annet gjødsel, såkorn, høsting, kontanter, utenomarbeid og sesongvariasjoner i vær. Deltakerne reflekterte over hvordan disse faktorene påvirker hverandre om man øker eller reduserer en av faktorene. På denne måten er det mulig å forutsi hvilke tiltak som bør settes inn på bestemte tidspunkt.

– Bøndene trenger ikke retningslinjer som er bestemt ovenfra og ned. Det de trenger er løsninger som er forenlig med deres egne kulturelle normer, ressurser og målsetninger, sier Progress Nyanga.

Økonomisk støtte fra eksterne aktører som myndigheter eller frivillige organisasjoner (NGOer), knyttes ofte sammen med at bøndene blir bedt om å bruke én bestemt type gjødsel eller et annet landbruksprodukt. Men det er ikke alltid slik at dette er de beste produktene for den enkelte bonde.

Ifølge Nyanga og Kopainsky handler forskningsprosjektet deres om lokal kapasitetsbygging. Gjennom denne kartleggingen vil man styrke bøndenes evne til å reflektere systematisk over lokalkunnskapen de sitter på. Allerede etter det første pilotprosjektet merket forskerne at bøndene begynte å reflektere på en ny måte over sin egen situasjon.

– Vi fikk mye detaljert informasjon om bøndenes erfaringer, utfordringer og hvordan de taklet usikkerhet rundt mattilgang i ulike årstider. Det ble veldig raskt klart for oss at levebrød og resultat av jordbruket hang tett sammen med sesongens avlinger.

Mye å vinne

En av gjengangerne er at hjelp utenfra kommer for sent i forhold til sesongen, eller at det drives brannslukningstiltak som ikke samsvarer med hvordan bøndene opplever egen situasjon.

En av bøndene uttalte svært tidlig under analysearbeidet at myndighetene ikke hjelper dem ved å tilby noe av sine enorme subsidier til gjødningsmidler. Tvert imot gjør de bøndene avhengige av hjelpen utenfra.

– Det overrasket meg. Bøndene ønsker å være mest mulig uavhengige og i stand til å klare seg selv. De sier at vår modell har startet en uavhengighetsprosess, forteller Nyanga.

Han påpeker at politikerne i Zambia kan ha mye å vinne på en bedre planlegging av landbrukspolitikken.

– Jordbruket har hatt sviktende avlinger i fem år på rad. Dette har nylig blitt til en stor politisk sak i zambiske medier, sier Progress Nyanga.