Starter ny forskerskole i bioinformatikk og biostatistikk
Den nye forskerskolen NORBIS ved Universitetet i Bergen skal gi bedre metoder for å få mest mulig biologisk innsikt ut av økende mengder biologiske data.
Hovedinnhold
NORBIS, en ny nasjonal forskerskole for stipendiater og masterstudenter fra hele landet, startet nylig opp. Målet er å bidra til å øke kvaliteten på utdanning av forskere og å øke rekrutteringen innen bioinformatikk, biostatistikk og system-biologi.
Økende betydning
– Feltene har økende betydning innenfor livsvitenskapene, altså fag som biologi, molekylærbiologi og biomedisin. Dette skyldes at forskningen i økende grad inkluderer studier på molekylært nivå, og innebærer generering og analyse av store datamengder. Forskere innen livsvitenskapene er storbrukere av bioinformatiske, biostatistiske og system-biologiske metoder og det er viktig at vi også i Norge driver forskning som er helt i front på disse feltene, sier Inge Jonassen, professor ved Institutt for informatikk og leder for NORBIS.
Forskerskolen startet opp våren 2015 med støtte fra Forskningsrådet og har fått 24 millioner kroner for drift i åtte år. NORBIS har hovedsete ved Universitetet i Bergen, men er et samarbeid mellom åtte universiteter i landet.
Målet for NORBIS er å tilby fem kurs i året, og det første kurset holdes 16.-20. november.
Bedre livskvalitet
NORBIS ønsker at doktorgradsstudenter som er interesserte i å forske på feltene bioinformatikk, biostatistikk eller system-biologi å delta i skolens aktiviteter. Studentene må ha sterk interesse for metodikk innen disse feltene. Så langt det er mulig vil også masterstudenter og post-doctorer bli inkludert i forskerskolens aktiviteter.
– Hva kan samfunnet tjene på at vi øker kunnskapen på disse feltene? – Samfunnsnytten av NORBIS er stor. Studentene skal få solid kunnskap om bioinformatiske og biostatistiske metoder og deres anvendelser innen livsvitenskap. Dette vil bidra til å øke kvaliteten på biologisk og biomedisinsk forskning og praksis – noe som igjen vil bidra til utvikling av bioteknologisk industri og til bedre helsetjenester og livskvalitet, sier Jonassen.
Skriker etter analytikere
– Moderne analyser, spesielt kartlegging av gener, basepar og proteinkjeder gjennom høykapasitets analyseteknologi, resulterer i enorme mengder biologisk informasjon. I dag er det slik at mange forskere føler de drukner i data. Vi trenger noen som klarer å lage verktøy for å analysere dataene. Det skjer så mye på dette området at det er vanskelig å følge med. Vi opplever at mange fagmiljøer skriker etter sin egen analytiker. Det er ikke alt som kan gjøres i laboratoriet, påpeker Christine Stansberg.
Hun og Anne-Sophie Schillinger er koordinatorene for den nye forskerskolen.
Stansberg viser til at behovet er stort for alle som driver med biologisk forskning, og nevner blant annet sykehusene og Havforskningsinstituttet.
– Jeg håper og tror mange vil oppdage at denne forskerskolen er relevant og nyttig for dem. Feltet som NORBIS dekker vil være svært viktig i tiden fremover, sier hun.