Hjem
Aktuelt
KREFTFORSKNING

Søker kreftsvar i proteinene

Hvordan sprer kreftsykdom seg? Kreftforsker Even Birkeland undersøker tusenvis av proteiner for å finne det ut, og dermed kunne utvikle en bedre behandling.

Bilde fra CCBIOS laboratorier
FARGING AV PRØVER: Utsnitt fra pasientprøver blir farget for å kunne undersøkes i mikroskop. I sin forskning bruker Even Birkeland denne teknikken for å finne brystkreftcellene som skal testes videre.
Foto/ill.:
Ingvild Festervoll Melien

Den siste tjue årene har den genetiske kreftforskningen fått enorm oppmerksomhet, uten at det store gjennombruddet har kommet.

– Genetisk forskning er veldig viktig, fordi det er åpenbart at kreft i utgangspunktet er en sykdom i genene våre. I forskningen vår ser vi likevel mer og mer at vi er avhengige av å forstå produktet av genene våre, nemlig proteinene, for å forstå helheten, sier postdoktor Even Birkeland ved Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO).

Forskningsfeltet hans kalles proteomikk; studier av alle proteiner i en organisme eller system, som for eksempel organ og vev.

 

Over en million proteiner

For å forklare hvorfor proteinene er så viktige, bruker Birkeland to bilder av fotballspiller Alan Shearer, som henholdsvis 17-åring og 43-åring, som eksempel.

– Det som er interessant med forskjellen mellom de to bildene, er at genene hans er like, men han har blitt eldre. Dette kan vi se mye tydeligere på et proteinnivå. Vi har mellom 20.000 og 25.000 gener, men når vi kommer på proteinnivået, er det snakk om over en million, sier han.

Kreftforskeren forklarer at grunnen til denne økningen er at proteinene blir modifiserte etter at de er dannet, blant annet ved at biter av proteinene blir festet på små kjemiske grupper, som fosfat og sukkergrupper. Å studere disse endringene sier mye om aktiviteten til proteinene, sammenlignet med å kun se på proteinene isolert.

 

Nye behandlingsmetoder

Even Birkeland forsker spesielt på proteiner ved brystkreft. Brystkreft kan deles inn i ulike grupper, basert på hvilke reseptorer som blir uttrykt. Ved mange tilfeller av brystkreft kan man gi medisiner som blokkerer reseptorene. Basaloid brystkreft er en variant som ikke uttrykker noen av disse reseptorene, og er derfor problematisk å behandle.

– Det vi har sett i denne krefttypen, er at det skjer en økning av antall blodkar, og av blodkar som er i en delingsprosess, forteller han.

Birkeland dyrker bryskreftceller i flasker, for å se på hvilke proteiner cellene skiller ut. Håpet er å finne proteiner som kan være med på å forklare hvorfor man ser en økt dannelse av blodkar i kreften, og ut i fra dette finne nye behandlingsmetoder.

 

Ligner fosterutvikling

En kreftsvulst trenger næring og oksygen, det er derfor den danner nye blodkar. På et tidspunkt får ikke svulsten nok, noe som fører til at det blir for lite oksygen midt inne i svulsten.

– Når dette skjer, er det større sjanse for at noen av kreftcellene i svulsten slår på cellulære programmer som gjør at de bryter vekk fra svulsten og prøver å spre seg andre steder. Denne prosessen henger sammen med dannelsen av nye blodkar, og er noe vi ønsker å forstå bedre, forteller Birkeland.

Kreftceller er altså celler som prøver å danne et nytt organ. De siste årene har forskerne åpnet mer opp for å se på kreft som en feilslått ny organdannelse. Birkeland synes det er interessant å kunne se på likhetene mellom utviklingsbiologi og kreftbiologi.

– Sammenligner du gener som er aktive under fosterutvikling med de som er aktive under kreftutvikling, vil du se at veldig mange av disse er like. Forskjellen er at under fosterutvikling er alt kontrollert ned til minste detalj, men ved kreft har du mutasjoner som gjør at det går helt galt.

 

Kreftens biologi

Kreftforskningen på CCBIO foregår på mange nivåer og med mange ulike metoder, som strekker seg fra grunnforskning i basalbiologien, til ren klinisk forskning.

Selv tilbringer Birkeland mest tid på laboratoriet, der han forsøker å forstå mer av kreftens biologi. Han understreker viktigheten av en økt biologisk forståelse for kreft, for å kunne sørge for bedre behandling.

– Samtidig viser jo historien at en av de mest vanlige cellegiftene ble oppdaget ved en tilfeldighet. Og dersom noen plutselig finner en medisin som virker på all kreft, så er jo det fantastisk. Men jeg vil tørre å påstå at forståelsen for at vi må gjøre begge deler, har kommet mer og mer de siste årene. Likevel er det jo en dragkamp mellom de ulike miljøene, som nok alltid vil være der, sier Birkeland.