Hjem
Aktuelt
Nyhet

Studentrekord på nettkurs gir mersmak for UiB

Rundt 8000 studenter fra hele verden registerte seg for Universitetet i Bergens første nettkurs "Causes of climate change". Planene er godt i gang for flere kurs.

Innspilling av nettkurs på Grønland
FORELESNING PÅ FILM: – Grønland er som Vest-Norge med is i fjordene, sier Kerim Hestnes Nisancioglu. Sammen med Asgeir Sorteberg er klimaforskeren ansvarlig for et svært populært nettkurs om klima som nylig er avsluttet.
Foto/ill.:
Frode Ims

Det er høsten 2014, og professor Kerim Hestnes Nisancioglu fra Bjerknessenteret står ved kysten av Grønland og holder forelesning. Bak ham dupper store hvite isfjell mot den grå horisonten.

Det er ikke bare geografien som skiller dette fra en vanlig forelesning. I stedet for å snakke til studenter er det et filmteam fra Universitetet i Bergens kommunikasjonsavdeling som fanger Nisancioglus engasjerte forklaringer på hva som ligger bak klimaendringene. Ett år senere, etter utallige arbeidstimer fra klimaforskere, redigerere og grafikere, har rundt 8000 studenter registrert seg for å følge kurset "Causes of climate change", Universitetet i Bergens første nett-kurs.

Det kan lett kalles en suksess. Ingen tidligere kurs på universitetet har kommet i nærheten av å ha så mange registrerte studenter, og Nisancioglu har blitt stoppet av fremmede på gaten som kjenner ham igjen fra forelesningene.

5600 spørsmål på tre uker

Under nettkurset kan studentene diskutere med hverandre og med fagpersoner på nettsiden til kurset. I tillegg til Nisancioglu og Asgeir Sorteberg som deler det faglige ansvaret for kurset, har en postdoktor og tre stipendiater har jobbet tilnærmet fulltid med å følge opp 5600 faglige kommentarer og spørsmål som kom inn i løpet av de tre ukene kurset offisielt var tilgjengelig.

– Det var folk fra hele verden og med alle mulige bakrunner som fulgte kurset. De stilte veldig gode spørsmål. Vi hadde morgenmøte hver dag for å gå igjennom dem, og lagde en video hver uke hvor vi svarte på spørsmålene som gikk igjen, forteller Nisancioglu.

Professoren er svært begeistret for undervisningsmulighetene som ligger i kombinasjonen av bilder, video, lyd, animasjoner og grafikk.

– Nettkurs får frem essensen på en måte man ikke kan i klasserommet. Det er så mye å hente ved å kombinere disse undervisningsformene, sier Nisancioglu. 

Gir studiepoeng på UiB

21. september 2016 starter kurset opp igjen, med doblet ambisjonsnivå. Kursperioden blir forlenget fra tre til seks uker, men selv om det vil dekke litt mer fagstoff skal kurset fortsatt være tilgjengelig for dem med fysikk fra videregående skole.

Ekstra moduler av kurset vil gå mer i dybden, og andre fagpersoner fra UiB skal bli med å undervise.

– Her på UiB vil vi kombinere nettkurs med kollokvier, presentasjoner og vanlige forelesninger, og kurset vil gi studiepoeng til studenter som fullfører, sier Nisancioglu.

Tar global utdanning på alvor

Universitetet i Bergen satser på å utvikle en til to nettkurs av denne typen hvert år. Den 16. desember åpner påmeldingen til det neste nettkurset: «Occupational health in developing countries».

Kurset passer for alle som arbeider med, eller ønsker å lære mer om, arbeidsmiljø og helserisiko i utviklingsland, og har særlig lærende i afrikanske land som målgruppe.

– Her tar vi på alvor vårt ansvar for å bidra til global utdanning, sier viserektor Oddrun Samdal.

Hun er svært fornøyd med at universitetets første nettkurs både sprengte målet på 5000 registrerte ved oppstart med god margin, og at flere studenter enn normalt for slike kurs har fullført.

– Det tar vi som et signal på at vi har truffet en interessert målgruppe og at innhold og tilnærming har fungert bra, sier hun.

Grønland fortsatt aktuelt

Grønland vil også spille en stor rolle i neste års nettkurs om klima, siden forskere mener issmeltingen på Grønland har akselerert i senere tid og viser tydelig effekten av klimaendringer i Arktis.

Nisancioglu har flere forskningsopphold på Grønland. Han er også den norske koordinatoren på det helt nystartede EastGRIP-prosjektet som skal bore seg 2,5 kilometer ned i grønlandsisen for å se hvordan isen beveger seg.

Klimaforskeren blir stadig slått over hvordan Grønland faktisk lever opp til landet, og han ser for seg hvordan geografien på Grønland var mer gjestfri enn den på Island da vikingene først besøkte dem, som et Vest-Norge med is i fjordene.

– Man kan sitte i mange år og lage klimamodeller, men du kan ikke forstå naturkreftene i isen og havet før du har vært her oppe, sier Nisancioglu.

Å følge nettkurset kan nok likevel være et godt alternativ.