Hjem

Aktuelt

Utdanning

Biologistudenter deltar i globalt eksperiment

Målet er å forstå hvordan verdens naturtyper vil påvirkes av et fremtidsklima preget av mer ekstremvær.

Kristina McGrory og Hanne Wilhelms

Kristina McGrory og Hanne Wilhelms
FELTARBEID: Biologistudentene Kristina McGrory (t.v.) og Hanne Wilhelms studerer vegetasjonen i lyngheiene på Lygra.
Foto:
Eivind Senneset

– Hva er kjennetegnet for denne typen plante? spør postdoktor Amy Eycott biologistudentene Kristina McGrory og Hanne Wilhelms, som ligger på magen blant strå og gress i lyngheiene, og er ivrig opptatt med identifisering og telling av ulike vekster.

Denne uken befinner bachelorstudentene i biologi seg på Lyngheisenteret på Lygra, der de skal ha feltarbeid hele den første uken av semesteret. Studentene har valgt ulike prosjekter å jobbe med, og gruppen som skal beskrive vegetasjonen i lyngheiene, gjør også forberedelser til et prosjekt ved navn International Drought Experiment (IDE).

 

Forskningsprosjekt med betydning

Målet med IDE er å finne ut hvordan og hvorfor økosystemer på landjorda, som også kalles terrestriske økosystemer, kan variere i sin følsomhet for ekstrem tørke. For å få til dette, skal små, oppmålte felt over hele verden utsettes for en ekstrem tørke over en fireårsperiode.

Studentene på Lygra har valgt seg ut hver sine områder, der de har målt opp og markert den bestemte størrelsen på feltene.

– Det er veldig interessant og gøy å få delta i noe som faktisk skal bli brukt i forskning framover, sier student Hanne Wilhelms.

Hun syns det er motiverende med et avbrekk fra bøkene og lesingen, og å få muligheten til å oppleve biologien på nært hold.

– Jeg begynner å få litt større oversikt over hvilke planter som er rundt meg, og det er veldig spennende, mener hun.

 

Samme fenomen på ulike steder

– Det er tørrest på toppene, så det er her vi velger ut områder for prosjektet, forklarer Amy Eycott til studentene.

Senere skal det bygges tak over enkelte av feltene, for å få gjennomført tørkingen.

– Alle deltakerne gjør det samme, og så blir resultatene lagt sammen. På denne måten får vi undersøkt det samme fenomenet på mange ulike steder i verden, forteller leder for bioCEED, Vigdis Vandvik.

Hun syns det er gøy å kunne involvere studentene i et faktisk forskningsprosjekt, og i tillegg et som har betydning langt utenfor Bergen og Norge.

 

Mer ekstremvær, mer tørke

Vandvik påpeker at det utenifra kanskje kan virke litt rart å undersøke tørke på Vestlandet i disse nedbørstunge tider.

– Samtidig som vi nå får mer nedbør, øker imidlertid også reliabiliteten, eller variasjonen, i været. Vi får altså mer ekstremvær. Dette innebærer også tørke. Vinteren 2014 førte jo tørken langs vestlandskysten til lyngbrann flere steder, minner Vandvik om.

Arbeidet i lyngheiene har altså også et nasjonalt perspektiv. Gammel lynghei har tørkeskader, noe som lett kan føre til brann. Undersøkelser av lyngheiene, og hvilken påvirkning bruksregimet har på dette landskapet, er dermed en viktig del av det videre arbeidet med dette området.

– Lyngheiene er avhengige av å bli brent, for å unngå tørkeskader. I praksis må vi altså brenne dem for å unngå brann, forklarer Vandvik.