Hjem
Aktuelt
ph.d.-intervjuet

Kan man tjene på en skade?

Arnt Skjefstad har ryddet i etablerte sannheter innenfor erstatningsrett, i håp om at man i fremtiden kan stille de riktige spørsmålene.

Arnt E. Skjefstad
ERSTATNINGSRETT: Arnt Skjefstad trodde han hadde valgt et snevert tema for doktoravhandlingen sin, men det viste seg å være både vanskelig og omfattende.
Foto:
Eivind Senneset

Innhold

 Hvorfor ville du ta doktorgrad?

– I studietiden var det mange av mine medstudenter som «studerte eksamen», ikke faget, for å finne ut hvordan man best mulig kunne få gode resultater. Jeg var derimot en veldig lite taktisk student. Jeg fordypet meg i temaene og kunne av ren interesse lese bøker som ikke sto på pensum. Jeg fikk en stilling som vitenskapelig assistent mens jeg studerte, og ble virkelig tatt inn i varmen, som en fullverdig kollega. Etter at jeg var ferdig med studiene, jobbet jeg tre år som forretningsadvokat.


Hva skjedde så?

– Å jobbe som advokat var arbeidskrevende, men også veldig lærerikt. Jeg trivdes godt og så absolutt for meg at det var dette jeg skulle jobbe med videre. Så en dag ble jeg oppringt av daværende dekan for forskning på Det juridiske fakultet. Han mente at jeg kunne være en aktuell kandidat for videre forskning. Jeg brukte alle de tre ukene jeg fikk til å tenke, og gikk ikke på postkontoret for å levere søknaden før i siste liten. Det føltes som et viktig livsvalg.


Du har skrevet om erstatningsrett, om hva som er en skade, og hva som spiller inn når en skade skal erstattes. Kan du gi et eksempel på dette?

– Eksempelet som fikk alt i gang for meg var dette: Dersom det blir totalskade på et hus som er fredet, og som ligger attraktivt til, og fredningen på huset blir opphevet, vil tomten bli svært verdifull. Kanskje vil det koste en million å bygge huset opp igjen, men tomten er gjerne verdt 15 millioner i seg selv. Da har man i praksis tjent på at huset er skadet. De som er ansvarlige for å ha ødelagt huset, som for eksempel en veientreprenør, skal dekke tapet. For å få frigjort tomteverdien, må du antageligvis selge. Samtidig er du avhengig av at tapssummen blir erstattet for å få penger til å bygge huset opp igjen. Skal en skadevolder kunne si: du får flytte, så slipper vi ansvar? Jeg begynte å stille spørsmål ved grunnleggende sannheter. Jeg trodde jeg hadde valgt et snevert tema, men det vokste seg stort og vanskelig.


Hva har du funnet?

– I en juridisk avhandling kommer man ikke fram til nye resultater på samme måten som man gjerne gjør i andre fag. Men man kan si at jeg har prøvd å rydde litt opp, så vi i framtiden i større grad kan stille de riktige spørsmålene. En tidligere professor hos oss har ofte sagt at dersom man ikke stiller spørsmålet riktig, er det bare slumplykke om man får rett svar. En grunnsetning innenfor erstatningsretten er «man skal ikke tjene på skaden», men jo, det kan man. Ved å ta tak i bastante utsagn som dette, og sette spørsmålstegn ved noen litt for forenklede utgangspunktet vi har hatt, kan man utvikle bedre kriterier for vurderingen av erstatning og fradrag.


Hvordan har det vært å være ph.d.-kandidat ved UiB?

– Det har vært overraskende hardt. Det var ingen søndagsskole å være advokat, og jeg må innrømme at jeg tenkte at det ville bli litt roligere på Universitetet. Men det har vært ekstremt arbeidskrevende. Jeg har strekt meg så langt jeg har kunnet, og litt til. Når noen spør meg om å bli ph.d.-kandidat, svarer jeg at for å gjøre det, må man være motivert. Det finnes lettere måter å tjene til livets opphold på.


Hvordan var det å avslutte?

– Det var en lettelse. På slutten var det mye jobbing døgnet rundt, og i hele 2014 var det et sjudagersprosjekt. Det har hatt sin pris. Å skrive en doktoravhandling er heller ikke et soloprosjekt når man har familie. Det er fantastisk å ha gjort det, men det kom ikke gratis, og det kommer jeg ikke til å glemme på en stund.