Her er noen av de største forskningssakene fra UiB i løpet av de siste tolv månedene.
Funnet av en ny mikroorganisme i Norskehavet gjør at livets tre må beskjæres og evolusjonshistorien skrives om.
Ved hjelp av en ny metode har forskere i Bergen oppdaget at såkalte klimaskeptikere er mer ambivalente enn antatt på forhånd. Resultatene deres vekker internasjonal oppsikt.
Hjerneforsker Karsten Specht har funnet en ny måte å skille slagpasienter med språkforstyrrelser fra hverandre. På sikt kan dette bety et behandlingsopplegg som er skreddersydd til den enkelte pasient.
Ein spesiell genvariant kan vere ein del av forklaringa på auka feittlagring blant halvparten av befolkinga. Funnet kan gje nye og meir målretta behandlingar i framtida.
Er du klar for at lukt, gange og oppførsel skal kunne identifisere deg? UiB-forskere har undersøkt hva folk mener om økt grad av identifisering.
UiB-forsker Kenneth Hugdahl har sammen med kollegaene Karsten Specht og Marcus Raichle publisert en artikkel som beviser et aktivt nettverk for alle kognitive funksjoner i hjernen.
Insekt er dei organismane på landjorda som har hatt størst suksess. Ny forsking og eit genfunn kan avsløra kvifor.
Geografen Birgit Kopainsky har besøkt bønder i Zambia for å høre deres mening om jordbruk og klimaendringer. Formålet er å styrke matsikkerheten i Afrika.
12 månadar med flytande HIV-medisin til spedbarn som vert amma av HIV-positive mødre beskyttar barna mot infeksjon, viser ein ny studie publisert i The Lancet.
Mange demente på sykehjem lider av grufulle smerter, men de klarer ikke formidle det. En ny metode utviklet i Bergen fanger opp smertene.
Nordeuropeere holdt seg til jakt og sanking i hundrevis av år etter at jordbruket kom til Europa for 8.000 år siden. Dette viser en ny studie der UiB-forsker Francesco d’Errico har deltatt.
Dei siste 15–20 åra har EU teke over nær alt av miljølovgjeving i EØS-området – også Nordsjøen og dei andre norske havområda.