Hjem
Aktuelt
ph.d.-intervjuet

Sannheten om anabole steroider

Bruk av anabole steroider har blir knyttet til både aggressivitet og voldelig adferd. I Dominic Sagoes doktoravhandling har utbredelsen av det farlige medikamentet for første gang blitt kartlagt på verdensbasis.

Ph.d. Dominic Sagoe
JAKTEN PÅ DEN PERFEKTE KROPPEN: Gjennom mediene får vi en forestilling om hva som er idealkroppen. Denne forestillingen er en viktig årsak til at folk begynner med steroider, mener Dominic Sagoe.
Foto:
Eivind Senneset

Innhold

Hva er anabole steroider?

– Anabole steroider er den syntetiske formen av testosteron; det mannlige hormonet som blir produsert i testiklene. Anabole steroider brukes til behandling av mange lidelser, for eksempel blir det brukt av HIV/AIDS- og kreftpasienter som har mistet muskelmasse. Anabole steroider gir en økt produksjon av protein, som fører til muskelvekst. Dette er også grunnen til at friske mennesker bruker det ulovlig for å utvikle større og sterkere muskler.


Hvordan vil du beskrive en typisk bruker?

– Tidligere var de typiske brukerne idrettsutøvere, og spesielt kroppsbyggere. Men samtidig som det har skjedd en innskrenkning når det gjelder bruken av anabole steroider innenfor idretten, har den generelle bruken av steroider blitt mer omfattende. De typiske brukerne i dag er ikke-profesjonelle idrettsutøvere, altså folk som for eksempel trener på helsestudio. I sosiale medier ser vi en stadig økende tendens til at det å være muskuløs blir framstilt som selve definisjonen på maskulinitet.


Hva er situasjonen for anabole steroider i Norge?

– I vår analyse av steroidbruken i de nordiske landene, kom Norge på andreplass, etter Sverige. Deretter kom Finland, Island, og til slutt Danmark. Steroider ser ut til å være populært blant idrettsutøvere, men også blant stoffmisbrukere og kriminelle. Den skadelige effekten av steroider begynner å bli mer merkbar i Norge, både for enkeltmennesker, familier og i samfunnet. Et kjent eksempel er 19-åringen Tord Grimstad fra Åsen, som begynte å bruke steroider, og endte opp med å begå selvmord. Vi har også eksempelet med terroristen Anders Behring Breivik, som kjøpte steroider på internett. I manifestet sitt skrev han mye om bruken av steroider og anbefalte hvor disse kunne kjøpes.


Hva kan du si om bruken av anabole steroider i verden?

– Veldig mange andre rusmidler har blitt studert, men ikke anabole steroider. Før jeg begynte på doktorgradsprosjektet hadde vi faktisk ingen anelse om hvordan situasjonen var når det gjaldt steroidbruk rundt om i verden. Interessant nok viser det seg at landene i Midtøsten, som Iran, Jordan, De forente arabiske emirater og Irak, er verdens fremste brukere av steroider. Dette er et svært sårbart område sikkerhetsmessig. Dersom vi ser på forholdet mellom steroider og vold, og setter dette opp i mot situasjonen i Midtøsten, er det all grunn til bekymring. I Midtøsten er også steroider lett tilgjengelig for salg uten resept, i motsetning til i Norge og mange andre steder.


Hvor stor del av verdens befolkning bruker steroider?

– 3,3 prosent av verdens befolkning oppgir å ha brukt steroider minst én gang. Dette er en høy prosent, siden den utgjør hundrevis av millioner av mennesker. Det er flest menn som bruker steroider. Dette kan være fordi narkotika øker forekomsten av karakteristiske mannlige egenskaper, som ansiktshår, hos begge kjønn.


Hvorfor er forskningen din viktig?

– Både sosiale og trykte medier gir oss en forestilling av hva som er en idealkropp. Denne forestillingen er en viktig årsak til at folk begynner med steroider. Arbeidet mitt går ut på å informere offentligheten om skadene av steroider, og å bidra med ideer til hvordan man kan forebygge og håndtere de skadelige bivirkningene.


Det virker som om dette vil bli et viktig tema framover?

– Ja, dette er et felt det er en stadig økende interesse for. Min forskningsgruppe på avhengighet har fått internasjonal oppmerksomhet for våre vitenskapelige arbeider om bruk av steroider. Selv har jeg blitt tilbudt en gjestestilling hos Senter for Public Health ved Liverpool John Moores University i Storbritannia.  Jeg er veldig glad og takknemlig for at forskningen vår skaper interesse.


Hvorfor valgte du å studere ved UiB?

– Jeg studerte ved Universitetet i Ghana da en venn av meg dro for å studere i Bergen. Da han kom tilbake, oppmuntret han meg til å gjøre det samme. Jeg søkte UiB tre ganger, men fikk ikke plass. Istedenfor tok jeg en mastergrad i Ghana. Etter mastergraden fikk jeg et stipend til å skrive min andre master ved NTNU, som omhandlet avhengighet blant ghanesisk ungdom. Mens jeg forsket på dette, kom jeg i kontakt med min veileder her i Bergen, professor Ståle Pallesen. Han mente at det var et interessant felt, og etter å ha sendt nok en søknad, fikk jeg endelig mulighet til å ta doktorgraden min ved UiB. Jeg er den første personen med afrikansk bakgrunn som har avlagt doktorgrad ved Det psykologiske fakultet. Dette kan kanskje være en inspirasjon for andre; når du virkelig vil noe, må du jobbe hardt for det. I Norge er UiB det eneste universitetet som har et eget fakultet for psykologi. De andre universitetene har kun psykologi på instituttnivå. Jeg mener at dette er det beste stedet å studere psykologi i Norge.


Hvordan ble du interessert i avhengighet?

– Interessen for temaet ble skapt av omgivelsene mine. Da jeg vokste opp i Ghana, var jeg vitne til at mange av vennene og kollegaene mine endte opp med rusmisbruk: alkohol, marihuana, kokain og så videre. Det var slående å se effekten rusmidlene hadde på dem. Jeg bestemte meg for å studere narkotikaavhengighet for å kunne hjelpe folk der hjemme. Jeg dro tilbake til Ghana og gjorde intervjuer. Vi etablerte også en fotballklubb, der vi prøvde å samle narkomane for å snakke om skadene av narkotikabruk og hjelpe dem å komme seg på bena igjen.


Hvor ser du deg selv om ti år?

– Om ti år drømmer jeg om å undervise, forske og holde foredrag over hele verden. I tillegg vil jeg også gjerne drive med noe rådgivning. Jeg ønsker å fortsette innenfor akademia, men jeg vil også dele kunnskapen min med folk som trenger det, for eksempel innenfor idretten.