Hjem
Aktuelt
NÆRINGS-PH.D.

Sikrer flere forskere til næringslivet

Ved å tilby nærings-doktorgrader knytter Universitetet i Bergen og næringslivet tettere kontakt. Hittil har 21 personer blitt tatt opp som doktorgradsstudenter ved UiB gjennom programmet.

Anders Sleire tar næringsdoktorgrad ved Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen.
SAMARBEIDER OM FORSKERKOMPETANSE: Anders Sleire tar næringsdoktorgrad ved Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen. Prosjektet "Risk management in energy markets" gjennomføres i samarbeid med arbeidsgiveren Bergen Energi Markets. AS. Ordningen støttes av Norges Forskningsråd.
Foto:
Solfrid T. Langeland

Innhold

– Jeg vil absolutt anbefale nærings-doktorgrad. Man får mulighet til å bidra i et prosjekt som er viktig for bedriften, samtidig som man utvikler egen kompetanse og oppnår høyere grad. Det er spesielt gøy når man har kolleger og ledere fra bedriften som engasjerer seg og har sterk interesse i resultatene som kommer ut av arbeidet, sier Anders Sleire.

I tillegg til å jobbe som risikoanalytiker i Bergen Energi Markets har han siden i sommer også vært doktorgradsstudent i statistikk ved Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen. Sleire er den første til å ta en nærings-ph.d. ved instiuttet.

Får forskerkompetanse

Nærings-ph.d. er en ordning hvor en ansatt i en bedrift fordeler tiden sin mellom bedriften og universitetet for å ta en doktorgrad.

Ordningen ble etablert av Forskningsrådet i 2008, og tanken bak er å styrke samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner, bidra til mer forskning i næringslivet og å utdanne forskere med kunnskap som er relevant for bedriften de er ansatt i.

– For meg er næringsdoktorgrad den beste veien til videre studier og forskerkompetanse. Jeg er opprinnelig siviløkonom fra NHH. Da jeg ble uteksaminert i 2005 startet jeg i Bergen Energi. De siste årene har jeg tatt en master i statistikk på kveldene ved siden av jobben. Arbeidsgiver satte pris på de funnene jeg gjorde i masteroppgaven, og var positive til at jeg ønsket å gå videre, sier Sleire.

Oppfordrer andre ansatte

Han ble oppmerksom på nærings-ph.d-ordningen av veileder Bård Støve ved Matematisk institutt. Nå jobber han med prosjektet "Risk management in Energy Markets" som skal videreutvikle Bergen Energi Markets sine modeller for evaluering og styring av den finansielle risikoen for foretakets kunder.

Sleire mener at ordningen kan passe for mange, men påpeker at det er hardt arbeid når også oppgavene man har i bedriften skal ivaretas samtidig som man jobber med doktorgraden.

– Ordningen passer for kandidater som ønsker å gjennomføre forskerutdanningen i samarbeid med en aktør fra næringslivet. Jeg har vært ansatt i bedriften de siste ti årene, og jeg har i stor grad utformet innholdet i prosjektet på egenhånd.

Sleire oppfordrer ansatte og ledere i næringslivet til å se mulighetene i ordningen.

– Gjennom søknadsprosessen fikk jeg inntrykk av at norsk næringsliv kunne vært enda bedre på å benytte seg av denne ordningen. Dersom en er kvalifisert til opptak til PhD-studiet og bedriften tilfredsstiller kravene fra Norges Forskningsråd mener jeg at sannsynligheten for å få innvilget støtte er høy, mener Sleire.

Tettere kontakt med næringslivet

– Ordningen er viktig for oss fordi den gjør det mulig å utdanne doktorgradskandidater i samarbeid med næringslivet. Det gir oss kontakt med næringslivet – og det gir næringslivet kontakt med oss, sier prorektor Anne Lise Fimreite.

Hun legger vekt på at det ikke bare dreier seg om å overføre konkret fagkunnskap, men også at kontakten fremmer den gjensidige forståelsen for universitetets og næringslivets egenart. Det er også etablert en tilsvarende ordning for offentlig sektor.

Kan brukes ved nedbemanning

Så langt er 21 doktorgradsstudenter tatt opp ved UiB gjennom nærings-ph.d.-programmet. Fimreite sier at universitetet arbeider for å gjøre ordningen bedre kjent på universitetet, og har også vært i kontakt med Næringslivets Hovedorganisasjon om temaet.

– Nærings-ph.d. er en ordning som kan brukes mer aktivt i selskaper som må nedbemanne i en periode. Ved å gå inn i denne ordningen kan bedriften beholde kompetent arbeidskraft, samtidig som at medarbeiderne øker kompetansen, sier hun.