Hjem
Aktuelt
Ph.d.-intervjuet

Bedre prioritering av helsekronene

Doktorgraden til Amani Thomas Mori viser at en mer effektiv malaria-medisin kan hindre 360 000 barn i Tanzania å få malaria hvert år.

Amani Thomas Mori.
VIL MINSKE BYRDEN: - Når ressursene er begrenset er det viktig å bruke midlene på de metodene med størst potensiale til å redusere byrden av sykdommer, sier Amani Thomas Mori.
Foto:
Walter Wehus

Innhold

Etter studiene i farmasi i Tanzania valgte du å studere helsepolitikk. Hvorfor det?

– Fordi farmasi ikke bare handler om legemidlenes egenskaper, men også om hvordan helsepolitikken påvirker tilgangen på medisiner, tildelingen av ressurser og medisinering.

Det er ikke så mange som har spesialisert seg på farmasi og helsepolitikk og jeg fikk derfor stor interesse for dette feltet. Jeg føler meg heldig og takknemlig for at Universitetet i Bergen delte mitt syn på dette og at jeg fikk muligheten til å komme til UiB som del av et initiativ for utviklingsland.

Hvorfor valgte du å skrive om legemiddeløkonomi og statlig beslutningstaking i Tanzania?

– Jeg valgte dette temaet på grunn av at jeg mener at det er en kunnskapsmangel i Tanzania om hvordan en kan bruke økonomisk evaluering i den statlige prioriteringen av medisiner. I Tanzania og andre lavinntektsland er ressursene til helsetjenester små og derfor er det spesielt viktig med analyser av legemiddeløkonomien for å finne beste måten å finne den mest effektive måten å utnytte ressursene på. Dessverre er det slik at vi vet lite om hvordan og på hvilken måte analyser av legemiddeløkonomi har blir gjort i disse landene.

 Hva ville du oppnå med doktorgraden din?

– Målet mitt var å forstå rollen til legemiddeløkonomi i statlig beslutningstaking og i tillegg å generere bevis for å bruke det nye legemiddelet mot malaria (dihydroartemisinin-piperaquine) i stedet for den medisinen som er i bruk i dag. Jeg ville vise at denne medisinen gir mer helse for hver helsekrone. Selv om denne medisinen koster det tanzanianske helsedepartementet 7,4 millioner amerikanske dollar mer enn den medisinen som brukes i dag, så kan den også redusere tilfellene av malaria blant barn med 360,000 hvert år. Hvis man ser på kostnadene ved sykehusinnleggelser er det slik at den nye medisinen faktisk er en halv million amerikanske dollar billigere enn den nåværende behandlingen.

 Hva er det viktigste i forskningen din?

– Når ressursene er begrenset er det viktig å sikre at pengene blir brukt går til de metodene med størst potensiale for å redusere byrden av sykdommer. Dette er spesielt viktig når det gjelder infeksjonssykdommer som HIV/aids og malaria. Dette er sykdommer som krever millioner av liv i utviklingslandene. Vi valgte malaria fordi dette er hovedårsaken til sykehusinnleggelser og polikliniske besøk for barn under fem år. Forskningen min viser blant annet at det finnes en bedre måte å bruke de begrensede resursene på enn slik situasjonen er i dag. Dette vises særlig ved økonomisk prioritering av medisiner til medisinering mot malaria. 

 Hvordan jobbet du?

– Først måtte jeg identifisere hvor mange helseøkonomiske studier som har blitt brukt som grunnlag for avgjørelser og prioritering av medisiner i Tanzania. Jeg fant tolv studier, men bare en av disse hadde blitt brukt for å informere de som tar avgjørelser i helsepolitiske spørsmål. På grunn av dette ble jeg interessert i å få vite hvorfor hovedvekten av disse studiene ikke hadde blitt brukt og til å forstå hvordan de velger ut medisinene som blir brukt. Jeg bestemte meg for å intervjue beslutningstakerne i helsedepartementet og de andre beslutningsarenaene. I tillegg studerte jeg dokumentene som fantes for prioriteringen av medisinene.  

 Hva fant du ut?

– Jeg fant ut at beslutningstakerne ikke hadde tilstrekkelig kunnskap til å forstå og gjøre nytte av de økonomiske metodene i beslutningene som tas. Studien min bygger opp under argumentet om at det er viktig å lære opp flere personer i helseøkonomi i Tanzania om landet ønsker å få mest mulig ut av knappe ressurser. Jeg ønsker å jobbe mer med dette området fremover for å se en endring.

 Hva jobber du med nå, da?

– Å bli ferdig med doktorgraden min betyr begynnelsen på et nytt kapittel. Nå er det på tide å reise hjem for å bruke kunnskapen og ferdighetene jeg fikk ved UiB til å endre praksis på dette området i Tanzania. Jeg ønsker å fortsette å samarbeide med professorene ved UiB og prøve å utgjøre en forskjell for helseutfordringene i landet mitt.

Hvor ser du deg selv om ti år?

– Hvis jeg har helsen og er i live håper jeg at jeg er en av de ledende professorene i legemiddeløkonomi i Tanzania. Jeg ønsker å se økonomisk evaluering bli brukt helt konsekvent når beslutninger skal bli tatt og at dette vil føre til at sykdommer blir en mindre belastning i landet fremover.

Hvordan skal du klare å gjøre dette?

– Jeg ønsker å forsikre meg om at helseøkonomi blir inkludert i opplæringen i høyere utdanning, spesielt på medisinutdanningen og at beslutningstakere i helsedepartementet og andre nøkkel-institusjoner får tilbud om kursing. Jeg ønsker også å jobbe med etableringen av et byrå ved navnet Health Technology Assessment (HTA) i Tanzania. Dette byrået skal ta seg av evalueringen av ny medisin, vaksiner og utstyr for å diagnostisere. Målet er at det av legemidler som blir tatt i gir mest mulig helse for pengene. Å tenke på denne måten er en nøkkelstrategi i de fleste høyinntekstland og med den kunnskapen jeg har opparbeidet meg nå ser jeg ikke hvorfor det ikke kan være slik også i Tanzania.