Feiret nye doktorer i Universitetsaulaen

Av de 105 som avla doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen (UiB) i høstsemesteret 2015, var hele 80 til stede under doktorpromosjonen i Universitetsaulaen fredag 29. januar.

• Se bilder på Flickr.

Tilsammen ble det kreert 246 nye doktorer ved UiB i 2015. Av disse var det en overvekt av kvinner, og over en tredjedel internasjonale kandidater fra rundt 40 ulike land.

Rektor Dag Rune Olsen hilste til dem spesielt under sin tale, og minnet på hvordan internasjonalt samarbeid og idéutveksling er viktig for alle akademiske disipliner.

Den dype innsikten

Olsen siterte også Harvard-president Drew Faust, som i en tale ved Trinity College snakket om universitetenes rolle i en verden i endring: 

“Too narrow a focus on the present can come at the expense of the past and future, of the long view that has always been higher learning's special concern. How can we create minds capable of innovation if they are unable to imagine a world different from the one in which we live now?”

– Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har nettopp startet arbeidet med en stortingsmelding om humaniora. Den har fått arbeidstittelen «Hva vil vi med humaniora?». Selv tror jeg at kjernen i humaniora – og kjernen i selve universitetet – er evnen til å tilegne seg kunnskap om verden rundt oss og analysere denne på en måte som gir oss dypere innsikt i den verden vi lever i, sa Olsen.

Tar ansvar for forskerutdanningen

Antallet nye doktorer fra Universitetet i Bergen har ligget på et jevnt høyt nivå de siste årene. Dag Rune Olsen kommenterte dette også i talen:

– Doktorgradsstudier gir bare mening dersom de gjennomføres i tilstrekkelige sterke forskningsmiljøer. I lys av den pågående strukturdebatten i universitets- og høgskolesektoren er det et avgjørende at vi som et forskningsintensivt universitet tar et stort ansvar for nettopp forskerutdanningen, også nasjonalt.

Kunnskap gir samfunnsansvar

Talen på vegne av de nye doktorene ble holdt av Marry- Anne Karlsen, som skrev sin doktorgrad om kontroll og omsorg i velferdsstatens grenseland. 

Karlsen beskrev det å bli kreert som doktor i et sosialantropologisk perspektiv, med doktorgradsløpet som en liminalfase - det er en tid  preget av tvetydighet, prøvelser, og isolasjon fra samfunnet ellers.

– Å ta en doktorgrad, i tillegg til å være et privilegium og en prøvelse, medfører også et samfunnsansvar. Og utfordringen vi står ovenfor, uansett hva vi har forsket på og hvilken vei vi går videre, er hvordan vi skal ivareta det.

Karlsen, som er migrasjonsforsker, fortalte at det siste halvårets hendelser i Syria og den store flyktningestrømmen aktualiserer kunnskapen i akademia.

– Akademia kan i denne spesielle situasjonen spille en viktig rolle, konkret ved å gi flyktninger som har påbegynt sin utdannelse i hjemlandet muligheten til å fortsette her, men også gjennom å bidra med kunnskap som kan gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere situasjonen på en god og verdig måte.