Hjem
Aktuelt
FORSKNING | BIOLOGI

Kartlegger klodens klimafølsomhet

Ved hjelp av satellitter har en gruppe biologer utviklet en ny metode for å måle hvor følsomme økosystemer er for klimavariasjoner.

Et verdenskart som viser en ny målemekanisme, Vegetation Sensitivity Index (VSI).
MÅLER ØKOSYSTEMERS FØLSOMHET: Et verdenskart som viser en ny målemekanisme, Vegetation Sensitivity Index (VSI), utviklet av et internasjonalt forskerteam, som indikerer grad av følsomhet for svingninger i klima. Rødt antyder høy grad av følsomhet, mens grønt antyder lavere grad av følsomhet i et økosystem.

Den nye metoden har gitt forskergruppen muligheten til å kartlegge hvilke områder i verden som er mest følsomme for klimaendringer.

– Satellittdataene vi har samlet gjør at vi kan identifisere områder som har vist høy følsomhet for klimavariasjoner, sier forsker Alistair Seddon fra Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dataene dekker perioden 2000 til 2013 og resultatene er gjengitt i artikkelen Sensitivity of global terrestrial ecosystems to climate variability, som nylig er publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Nature. Seddon er førsteforfatter av artikkelen.

Viser resultater fra hele verden

Forskernes tilnærming har vært å identifisere endringer i vegetasjon som skyldes endringer i klima, målt måned for måned. Forskerne har funnet følsomhet for endringer i klima i økosystemer over hele kloden.

– Vi har funnet områder som er økologisk sårbare og hvor det er kraftigere klimavariabilitet, forteller Seddon og nevner noen eksempler: arktisk tundra, deler av det boreale skogsbeltet (taigaen), tropisk regnskog, alpine områder i hele verden, steppe- og prærieregioner i Sentral-Asia og Nord- og Sør-Amerika, skoger i Sør-Amerika og østlige områder i Australia.

Har laget en ny indeks

Forskerne har laget en målemekanisme, kalt Vegetation Sensitivity Index (VSI), som gir bedre måling av klimafølsomheten til økosystemer. Ikke minst hvor sårbare ulike økosystemer er for kortsiktige klimaavvik, for eksempel at juni er varmere enn gjennomsnittet, en kald desember eller en skyet september. Forskernes indeks utfyller tidligere målemetoder og vurderinger av tilstanden i økosystemer.

– Studien vår tilbyr en kvantitativ metode for å måle hvordan økosystemenes reagerer på både naturlige og menneskeskapte utslipp, og hvordan dette påvirkes av variasjoner i klima, forklarer Seddon.

Finansiering og stipender

Forskningen som er beskrevet i artikkelen i Nature er delvis finansiert av Statoil, og arbeidet har vært ledet av professor Kathy Willis ved UiBs Institutt for biologi. Hun er også direktør for vitenskap ved Royal Botanic Kew Gardens og professor i biomangfold på Department of Zoology ved University of Oxford.

Høsten 2015 mottok Seddon et FRIPRO-stipend fra Norges forskningsråd.