Hjem
Aktuelt
INNOVASJON

Samarbeider for informasjonssikkerhet

Institutt for informatikk samarbeider med Simula Research Laboratory for å øke datasikkerheten i Norge. Samarbeidet materialiserer seg nå i et nytt selskap med navnet Simula@UiB.

Portrett av Kjell Jørgen Hole og Øyvind Ytrehus
SENTERLEDERE: Kjell Jørgen Hole (t.v.) og Øyvind Ytrehus er ansvarlige for det nye forskningssenteret Simula@UiB.
Foto/ill.:
Walter Wehus

Torsdag 7. april åpnet det nye forskningssenteret Simula@UiB i Bergen. Forskerne skal arbeide med informasjonsteori, kryptografi og datasikkerhet.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen stod for den offisielle åpningen av senteret, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Simula Research Laboratory i Oslo.

Trenger mer forskning på datasikkerhet

I 2011 evaluerte Norges forskningsråd den grunnleggende forskningen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Norge. Universitetet i Bergen kom godt ut, og to forskningsgrupper ved Institutt for informatikk fikk toppkarakter.

Samtidig trakk rapporten frem at det trengtes mer forskning på informasjonssikkerhet i Norge.

– Jeg tror politikerne ser at dette er et spesielt fagfelt på mange måter. Mange typer teknologi går an å kjøpe, men når det gjelder sikkerhet er det ønskelig å ha nasjonal kompetanse. Etter Edward Snowdens avsløringer hvor det ble antydet at produsenter er tvunget til å legge inn bakdører for myndigheter i systemene sine, kan vi ikke uten videre stole på utstyret vi kjøper fra andre.

Det sier Kjell Jørgen Hole, professor ved Institutt for informatikk og sammen med kollega Øyvind Ytrehus ansvarlig for det nye forskningssenteret Simula@UiB.

Aksjeselskap skaffer midler

Institutt for informatikk har samarbeidet med Simula Research Laboratory i Oslo om forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonssikkerhet siden 2013. På tampen av 2015 vedtok universitetsstyret å opprette et frittstående forskningssenter som også er et aksjeselskap.

– Evalueringen til Forskningsrådet sier at det må skje mer forskning og utdanning innen informasjonssikkerhet i Norge. Utfordringen er å skaffe midler til dette, og der er det en fordel å være et aksjeselskap, sier Øyvind Ytrehus.

Simula@UiB har allerede skaffet til veie 5 millioner kroner i årlig støtte fra Samferdselsdepartementet.

Simula Research Laboratory ønsket på sin side et tettere samarbeid med UiB for å kunne satse mer på IKT-sikkerhet.

– IKT-sikkerhet er av stor samfunnsmessig betydning, og dekkes ikke av den forskningen som foregår ved Simula på Fornebu. Det relevante fagmiljøet ved UiB er det beste i Norge, og er derfor en optimal samarbeidspartner for oss, sier professor Aslak Tveito, leder for Simula-laboratoriet.

Forsømt forskningsfelt i Norge

Hole og Ytrehus har arbeidet sammen siden 1980-tallet, og er begge kodeteoretikere. Forskningsområdet kan virke eksotisk, men fremveksten av informasjonsteknologi har gjort at det er ekstremt anvendbart i dagliglivet.

– Datamaskinspråk må være så tydelig som mulig for å unngå at det oppstår feil. Feltet har eksistert siden slutten av 1940-tallet, det er teknologi som alle bruker, men som få vet om, sier Hole.

Det nye forskningssenteret skal beskjeftige seg med informasjonsteori, kryptografi og datasikkerhet (se faktaboks).

– Dette er felt som har blitt forsømt innen norsk forskningsfinansiering, og som det finnes alt for lite forskning på i Norge. Hadde vi ikke fått opprettet dette senteret var det fare for at vi ikke kunne holdt kryptoaktiviteten vår ved like. Nå får vi en ny generasjon forskere på plass, og kan bygge ut aktiviteten, sier Hole.

Kan ikke jobbe alene lenger

IKT-miljøet ved UiB blir trukket frem som landets beste, men hva er det de gjør riktig? Hole og Ytrehus mener det dreier seg om å skape et godt miljø og en kultur der forskere jobber i team.

– Mens andre informatikk-institutter har rekruttert veldig bredt for å dekke alle felt i undervisningen, har vi hatt tradisjon for å ansatte folk som kan passe inn i en forskningsgruppe. Før kunne man jobbe for seg selv med papir og blyant, men en del av problemstillingene vi jobber med er så vide og krever så mye teknologikompetanse at vi er nødt til å jobbe på lag, sier Hole.

Dette er også en av grunnene til samarbeidet med Simula, som både sitter på mye teknologikompetanse og som kan være med å drifte den dyre teknologien som er nødvendig for mye av forskningen.

– Det vi ønsker er at forskningen vår skal være et verktøy for å skape gode kandidater. Vi ønsker å fortsette å publisere i gode kanaler, men vi vil gjøre et bidrag for å øke datasikkerheten i Norge i praksis, sier Ytrehus.