Hjem
Aktuelt
FREMTIDENS FORSKERE

Skjeletter forteller historier

Ved hjelp av skjeletter finner biologisk antropolog Stian Suppersberger Hamre ut hva folk i Skandinavia spiste og hvor de reiste for 1000 år siden.

Stian Suppersberger Hamre
STUDERER SKJELETTER: Stian Suppersberger Hamre analyserer skjeletter og tenner for å finne ut hvordan personer levde i middelalderen.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

– Migrasjon er ikke et moderne fenomen i Norge. I middelalderen besto norske byer av en blandet befolkning fra ulike landsdeler, med utlendinger fra store deler av Europa og med sannsynlige innslag av folk fra fjernere strøk, sier postdoktor Stian Suppersberger Hamre ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR).

Med DNA- og isotopanalyser har Suppersberger Hamre, studert befolkningssammensetningen i norske byer i det Forskningsrådsstøttede SAMKUL-prosjektet Immigration and mobility in mediaeval and post-mediaeval Norway.

Stian Suppersberger Hamre skal fortelle om sin forskning under årets Christiekonferanse.

Mat viser kulturelle forhold

Nå har han sendt søknad om støtte til et nytt SAMKUL-prosjekt, Immigration, mobility and population composition in pre-modern Scandinavia, hvor han planlegger å studere hvordan befolkningen i Bergen, Århus og Gøteborg var satt sammen i middelalderen og tidlig moderne tid. Ved hjelp av skjellettanalyser skal han blant annet finne ut hva de spiste.

– Mat sier ikke bare noe om hvilke matvarer og dyr som var tilgjengelige, men veldig mye om kulturelle og sosiale forhold, forklarer Suppersberger Hamre.

Han viser til at personenes diett for eksempel kan avsløre hvilken stand personer tilhørte og hvilken religiøs tilhørighet de hadde. Men dietten kan også si noe om hvor de var født og antyde mønstre for folkevandring. Det sier også noe om hvorvidt migranter tok til seg nye skikker og mattradisjoner når de flyttet til nye steder, og hvordan de ble integrert i samfunnet.

– Bergen var en stor handelsby og det kom folk fra flere steder med forskjellige skikker og språk. Det er liten tvil om at befolkningen i Bergen var svært sammensatt i middelalderen, sier Suppersberger Hamre.

Tenner og ribbein avslører diett

For å få innblikk i befolkningssammensetning og hva enkeltpersoner i middelalderen spiste, benytter Suppersberger Hamre isotopanalyser. Isotopanalyser fra tenner og ribbein kan vise hvor personen er født og oppholdt seg i løpet av livet, og hva han eller hun har spist.

– Vi kan se ganske detaljert hva de har spist, som ulike typer kjøtt, forskjellige sjødyr, korn og grønnsaker, sier Suppersberger Hamre og fortsetter:

– Ved hjelp av skjelettene kan vi gjenskape individuelle historier og personer fra middelalderen, og det er da det virkelig begynner å bli gøy.

Synliggjør personlige historier

Suppersberger Hamre er blant annet invitert til Christiekonferansen 2016. Her skal han presentere hele livsløpet og migrasjonshistorien til en person fra 1200-tallet.

I september 2016 åpner en utstilling på Bryggens museum som kommer til å omhandle den førmoderne befolkningen i Norge. Modellmakere i England har laget rekonstruksjoner av tre fortidsmennesker basert på hodeskallene deres. Ved hjelp av muskel- og skjelettkunnskap, datamodeller, genetisk informasjon og bruk av tredimensjonale printere har det vært mulig å lage tro kopier av skjelettene.

– På utstillingen vil det være to modellhoder og én bildemodell utstilt, i tillegg til en presentasjon av individenes historie, sier Suppersberger Hamre.

Vil skape et fullstendig bilde

Skjelettene får Suppersberger Hamre tilgang til fra museer, som stammer fra arkeologiske utgravninger. I tillegg benytter han seg av arkeologiske og skriftlige historiske kilder.

– Ved å kombinere skjelettdata med andre historiske kilder får man et mer fullstendig bilde av hva som har skjedd i Middelalderen og hvordan vanlige folk levde på den tiden, sier Stian Suppersberger Hamre.