Hjem

Aktuelt

FORSKNING | GLOBAL HELSE

Mer kunnskap skal redusere tenåringsgraviditeter

Ingvild Sandøy har fått 25 millioner kroner fra Forskningsrådet for å forebygge tenåringsgraviditeter i Zambia.

42-49488093.jpg

En ung jente med en baby i Talpia i Zambia, brukt som illustrasjonsfoto til sak om global helse.
FORSKNING SOM BETYR NOE: Arbeidet som gjøres av forskere i det globale helsemiljøet ved Universitetet i Bergen, skal bidra til å forbedre livet til unge mødre i Zambia. Illustrasjonsfoto av en ung jente med en baby i Talpia i Zambia.
Foto:
DAN BURTON

– Det gjør inntrykk å se hvordan veldig unge jenter ned i 12-14 års alder blir gravide og får babyer, ofte på grunn av fattigdom, samtidig som de fremdeles er barn selv, sier Ingvild Sandøy.

Sandøy er postdoktor ved Senter for internasjonal helse og er i tillegg nestleder for Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), ett av fire Senter for fremragende forskning (SFF) ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Gifter seg i ung alder

Svangerskap i tidlig alder utgjør en stor helserisiko både for jentene selv og barnet de bærer frem. Mange barn og unge i Zambia vokser opp under tøffe forhold, og dersom de faller ut av skolen, er risikoen spesielt høy for at de blir giftet bort og/eller blir gravide tidlig.

– I Afrika er det vanlig at familien mottar en betaling i form av penger eller kveg fra mannen når han får gifte seg med datteren deres, og mange fattige foreldre gifter bort døtrene sine tidlig for å kunne spe på familiens inntekter, forklarer Sandøy.

Etter å ha fullført legestudiene og turnustjeneste i 2004, begynte Sandøy på doktorgradsprosjektet sitt, der hun undersøkte endringer i HIV-forekomst og seksualvaner i Zambia. Dette skulle bli starten på mange år med samarbeid i landet i det sørlige Afrika, der hun senere blant annet har jobbet med å evaluere effekten av hjemmebasert HIV-testing, og andre utfordringer knyttet til reproduktiv helse i lavinntektsland.

Risikofulle svangerskap

Høsten 2015 mottok Sandøys siste prosjekt en prestisjetung GLOBVAC-bevilgning på 25 millioner kroner fra Forskningsrådet. GLOBVAC-programmet støtter forskning som kan bidra til vedvarende bedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i lavinntektsland. 

Prosjektet The effectiveness of a girl empowerment programme on early childbearing, marriage and school dropout in rural Zambia: A cluster trial leder hun i samarbeid med Patrick Musonda fra University of Zambia. Med seg har de et tverrfaglig team av forskere fra Universitetet i Bergen, University of Zambia, Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Norges Handelshøyskole (NHH).

Målet med prosjektet er å øke andelen jenter som fullfører ungdomsskolen, og å få ned antallet tenåringsgraviditeter. Hele 35 prosent av zambiske jenter fra landsbygden har vært gjennom en fødsel i en alder av 18 år.

– Når jenter blir gravide før de fyller 18, er det større risiko for å få for tidlig fødte barn og barn med lav fødselsvekt. Disse barna har økt sjanse for komplikasjoner, sykdom og død i spedbarnsalder. Jentene er også selv i fare: graviditet og ulovlig abort er viktigste dødsårsak for tenåringsjenter i fattige land. I Zambia og mange andre fattige land er det spesielt grupper på landsbygden og jenter som har falt ut av skolen som har høyest risiko for å bli gravide tidlig, forteller Sandøy.

Tilbyr økonomisk støtte

Som en del av prosjektet skal det etableres en tiltakspakke som skal hjelpe jenter å fortsette på, eller komme tilbake til, skolen, men også hjelpe dem som ikke klarer å komme tilbake til skolen med å utsette graviditet. Et av problemene i Zambia er at landet har et begrenset antall skoleplasser tilgjengelig, slik at ikke alle kan få plass på ungdomsskolen.

– Dessuten er både frafall fra skolen og tidlig graviditet knyttet til fattigdom, så vi skal se på om det hjelper å gi en økonomisk støtte til jenter og foreldrene deres. Pengene kan brukes til å dekke skolerelaterte utgifter, eller andre nødvendige ting, sier Sandøy.

Ved hjelp av GLOBVAC-pengene har hun nå også fått sjansen til å undersøke om det er mulig å oppnå en tilleggseffekt ved å kombinere den økonomiske støtten med informasjonsmøter i lokalsamfunnene. Tanken bak dette er å sette i gang en diskusjon i lokalsamfunnet om hva utdanning, utsetting av ekteskap og graviditet betyr for jenter og deres fremtidige barn, og å øke kunnskapen om bruk av prevensjon. Håpet er at det kan bidra til utvikling av holdninger og normer som gjør det mulig for jenter å utsette ekteskap og svangerskap til de er mer modne fysisk og kognitivt.

Myter og kunnskapsmangel

– På papiret har Zambia et godt skolepensum om seksuell helse og reproduksjon, men det som blir gjennomført i praksis, er ofte noe helt annet. Lærerne snakker stort sett bare om seksuell avholdenhet. Det er mye manglende kunnskap om prevensjon. For eksempel er det en utbredt myte at man kan bli infertil dersom man bruker hormonell prevensjon før man har fått barn, sier forskeren.

Sandøy samarbeider tett med Universitetet i Zambia, som står for det meste av gjennomføringen av prosjektet. Det kommende året skal hun selv på månedlige turer til Zambia, for å følge opp og støtte det lokale teamet.

– Håpet på sikt er selvsagt å bidra til å forbedre helsen til unge jenter. Mye annen forskning viser at dersom du gjør noe med helsen og mulighetene til unge jenter, så vil det gi positive ringvirkninger for familiene deres i fremtiden, sier Ingvild Fossgard Sandøy.

Forskning som betyr noe

Ingvild Fossgard Sandøy hadde alltid et ønske om å bruke utdannelsen til å gjøre noe meningsfylt og hjelpe andre.

– Det er utrolig spennende å lære nye ting hele tiden. Jeg har muligheten til å fordype meg i det jeg er interessert i, På en måte er det som å være evig student. Og med de viktige prosjektene vi gjennomfører i CISMAC, kan det vi gjør faktisk bidra til bedre helse for jenter, kvinner og barn, sier hun.

Internasjonale helsespørsmål er da også et tema som alltid har opptatt henne, allerede før hun begynte å studere.

– Jeg har alltid vært engasjert i internasjonale utfordringer og urettferdighet i verden og skrev særoppgave på ungdomsskolen om norsk u-hjelp i Kenya. Jeg opplever det som veldig meningsfylt å forske på hva slags tiltak som kan bedre helsen i land der folk ikke har det like bra som oss. Da er det også større potensiale for forbedringer, understreker Sandøy.