Hjem
Aktuelt
FORSKNING

Redder havet med hjelp fra hackere

Innlandsjenta Dorothy Dankel ble hektet på havet. Nå søker hun hjelp fra hackere for å redde havet fra overfiske.

Dorothy Dankel
HAVETS TALKVINNE: UiB-forsker Dorothy Dankel jobber for mer bærekraftig fiske. I arbeidet setter hun sammen biologer og hackere for å finne tekniske løsninger for fiskerinæringen.
Foto/ill.:
Solfrid T. Langeland/UiB

– Jeg har en sterk lidenskap for havet. Det som er så spesielt med havet er at det knytter oss til hele resten av verden. Er du på land er du bare knyttet til et hjørne av verden, sier Dorothy Dankel.

Hun er forsker på Senter for vitenskapsteori (SVT) ved Universitetet i Bergen. De siste årene har hun blant annet vært involvert i forskning knyttet til fisk og genteknologi.

Hackere skal gjøre fiskerinæringen bærekraftig

22-24.-april er Dankel arrangør av Fishackathon Bergen – et treff mellom hackere og biologer for å finne en god applikasjon for bærekraftig fiskeindustri (Se faktaboks).

– Det er utrolig spennende å ha et samlingspunkt mellom biologer, forvaltere og hackere på denne måten her i Bergen. Fishackathon er verdens største hackathon-samling og skjer i 44 andre byer i verden samtidig, sier hun.

Målet er at samlingen skal resultere i en ny applikasjon for bærekraftig fiske.

– Overfiske er et stort problem, og vi ønsker å invitere dataprogrammerere til å utforske nye måter å løse dette problemet på. Målet med Fishackaton er å få til et innovativt samarbeid mellom app-utviklere akademia som kan gi et løft til, sier Dankel.

Dorothy Dankel er ikke en ovenfra-og-ned-forsker. Når det gjelder fiskerinæringen er hun opptatt av å forstå hvordan fiskerne tenker, og å dele forskningsbasert informasjon som fiskerne kan bruke til både næringen og økosystemet.

- Hvis en fisker er opptatt av å fange så mye fisk som mulig for størst mulig inntjening så kan det føre til at prisene går ned og bestandene bli redusert over tid. Ved å gjøre helhetlige analyser som trekke inn økonomi, samfunnsvitenskap og politikk, for eksempel, kan vi koble inn andre perspektiver som kan hjelpe oss sikre langsiktige bærekraftighet, sier Dankel.

– Forskning kan hjelpe den gode samfunnsdialogen om prioriteringer og utfall. Kommer vi dit, har vi kommet veldig langt.

Innlands-jenta som ble fiskeriforsker  

Dorothy Dankel vokste opp i innlandet i Indiana. Besteforeldrene hadde et sommerhus i Key West som den lille innlands-jenta fikk reise til i alle ferier.

- De lærte meg å bry meg om havet, både om havets gleder og fiskeripolitikk og de dro meg med på miljøaktivisme og debatter. Jeg tenker at jeg ville være en person som kunne reise meg opp i et slikt møte og hjelpe folk å snakke sammen i stedet for forbi hverandre. Jeg ble bevisst på at det trengs forskjellig type argumentasjon til forskjellige mennesker, sier hun.

Dorothy Dankel var også sterkt oppfordret til å ta en utdannelse og dermed ta en slik rolle.

– Mormoren min måtte avslutte universitetet da hun giftet seg og fikk barn, og hun fikk aldri avsluttet en utdannelse. Nettopp på grunn av dette var hun veldig opptatt av at vi jentene skulle ta utdannelse, sier Dankel.

At det var i Norge hun skulle ende opp kan virke veldig tilfeldig. Da den 17 år gamle Dorothy  fikk tilgang på Internett hjemme hos foreldrene var det første hun gjorde å søke etter favorittbandet the Cranberries. Det brakte henne inn på nettsiden til Simon Dankel fra Volda. Interessen for mannen viste seg å være like stor, og de to er fortsatt et par nesten 20 år etter. Noen avstandsopphold etter giftet de seg og har nå to barn og hver sin forskerkarriere ved Universitetet i Bergen.

Dankel hadde i utgangspunkt egentlig ikke planer å ta en doktograd i Norge.

– Etter at jeg flyttet til Norge og tok norskkurs kom jeg umiddelbart inn på master i marinbiologi, det var mye lettere enn jeg hadde innbilt meg. Jeg er så glad for at Norge åpnet døren for meg, sier hun.

Studieveilederen overtalte henne til å studere fiskeribiologi og forvaltning.

– Jeg innså at bakgrunnen min med fag som psykologi, politikk og religion kunne kombineres med fiskeriforvaltning. Vitenskap, kommunikasjon av usikkerhet i modellering og faktiske bevis burde være del av den offentlige debatten om bærekraftig fiskeri, og jeg ønsket å være en av de stemmene, sier hun.

Filosoferer over forskningen

I motsetning til mange andre biologer er utdannelsen til Dankel veldig bred.

– Fordelen med bred utdannelse, er at man lettere ser problemstillinger fra flere forskningsfelt, sier Dankel.

Hun har erfaring fra Havforskningsinsituttet i Bergen, og har brukt denne i sitt arbeid ved Senter for vitenskapsteori ved Humanistisk Fakultet. Hun er særlig en forkjemper for tverrfaglig forskning på tvers av fakultetene..

- De som jobber på dette senteret er spesialister i mange fagfelt og har evnen til å se de store sammenhengene. Å få inn det filosofiske of samfunnsrelevante perspektivet på mine problemstillinger er utrolig nyttig, sier hun.

36-åringen har vært involvert i mange forskjellige prosjekt de siste årene, blant annet arbeid med ELSA (Ethical, Legal, Social Aspects) og Responsible Research and Innovation (RRI), som ser på de etiske aspektene av bioteknologi.

– Ofte glemmes den viktige linken mellom forskning og samfunn. Ved å samle kunnskap og innsikt ved ulike miljøer i Universitetet i Bergen kan vi bedre hjelpe samfunnet mot felles mål, sier hun.

Dankel har nylig fått midler fra Norges Forskningsråd til et prosjekt om klimasenarioer i havet sør for Svalbard. Et utvalg brukergrupper vil i dialogmøter diskutere hvordan de oppfatter at scenarier for potensielle forandringer i økosystemtjenester vil kunne påvirke dem i fremtiden relativt til utfordringer, muligheter og tilpasningsevne.

Den videregående skolen Amalie Skrams VGS som en viktig del av prosjektet.

– Vi synes det er også viktig å trekke inn elever og deres lærere i disse klimadialoger, for det vi jobber med handler jo om fremtiden og hvordan det vil se ut om 20 til 50 år.