Legger vitenskapelige fakta under lupen

– Spørsmålet er hvordan vitenskapelig forskning  produserer fakta for å kunne gi anbefalinger ved kunnskapsbaserte  politiske avgjørelser. Dette gjelder særlig i situasjoner som er preget av kompleksitet, usikkerhet og vitenskapelig uenighet, sier Jeroen van der Sluijs, ved Senter for vitenskapsteori (SVT) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han leder søknaden for å etablere Centre of Responsible Evidence Appraisal (REAppraise). Det foreslåtte senteret er en av 34 SFF-søknader, av i alt 150, som er gått videre til finalen i Norges forskningsråd sin utlysning av midler til nye Sentre for fremragende forskning (SFF). Målet for senteret er å forske på hvordan vitenskap produserer informasjon som understotter beslutningstagning, blant annet ved store samfunnsutfordringer.

I saker som berører klimaendringer, pandemier, mattrygghet, nye teknologier og digitale rettigheter må politikerne ofte ta avgjørelser som kan ha negativ effekt på miljøet og samfunnet på sikt, lenge før konsekvensene er fullstendig kartlagt.

– De fleste såkalte store samfunnsutfordringer innebærer en så stor usikkerhet og risiko, ofte koplet til verdibaserte kontroverser, at tradisjonell akademisk vitenskap ikke lenger fungerer, og dermed ikke kan gi politikerne gode nok råd, sier van der Sluijs.

Postnormal vitenskap

For å  kunne gi bedre råd i feltet mellom vitenskap og politikk, mener han at det kreves en fornyet og forbedret vitenskapelig tilnærming enn den vi tradisjonelt finner i dagens akademiske  disipliner. Såkalt evidensbasert forskning kan svært lett misbrukes i beslutningstagning, ifølge Van der Sluijs.

Han mener at en mate a tilnarme seg problematikken kan ligge i såkalt postnormal vitenskap, et begrep innført av forskerne Silvio Funtowicz og Jerome Ravetz på tidlig 1990-tall, hvor en av de viktigste oppgavene nettopp er å kartlegge vitenskapelig usikkerhet.

– Postnormal vitenskap handler om å få tilgang til og forstå usikkerhetsmomentene og verdidimensjonene i all vitenskapelig forskning, som kan inngå i politiske avgjørelser, sier van der Sluijs.

Ønsker moralsk fremgang

En av de store vitenskapelige og politiske utfordringene i dag er at teknologien går veldig raskt, mens det moralske fremskrittet ligger henger etter.

– Jeg tror situasjonen hadde vært mye bedre dersom vi hadde investert like mye ressurser på moralsk fremgang som vi gjør på teknologisk fremskritt. I dag er det ingen balanse, mener van der Sluijs og fortsetter:

– Det finnes kun små grupper rundt omkring, som SVT, som stimulerer til etiske, kritiske refleksjoner rundt kontroversiell vitenskap og teknologi. Vi trenger å forene de ulike gruppene i et internasjonalt senter for å få mer kontinuitet og utvikling i forskningen. Med et senter kan vi gjøre banebrytende forskning.

Jeroen Van der Sluijs ble nylig rangert som nummer 25 på Nederlands topp 100 liste over de mest innflytelsesrike personene som bidrar til en bærekraftig utvikling. Han var en av de få akademikeren blant politikere og tidligere statsministere. Mye av dette skyldtes hans arbeid med å dokumentere at bier mistet retningssansen som følge av bruken av innsektsmidler, og at de dermed sto i fare for å dø ut.