Hjem
Aktuelt
FORSKNING | PSYKOLOGI

Tar pulsen på terrorhandlinger

Et organisert terroranslag i Norge kan ha større effekt enn en organisert terrorhandling i Israel, viser ny studie fra Institutt for samfunnspsykologi.

Terrorbilde
LITEN TERRORFRYKT: På et sted med mye terror vil ikke ett nytt anslag utgjøre en stor endring i folks risikovurdering. Men på steder med lite terror utgjør ett anslag en betydelig endring og risikovurderingene øker. Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons.

Hovedinnhold

En ny studie fra Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen viser at folk vurderer land med hyppig terror som mer risikable enn land med få terroranslag, og land med organisert terrorisme vurderes som farligere enn land der terrorismen ikke er organisert.

– Dette innebærer at land med mye og organisert terror ansees som de farligste, mens land med lite og ikke organisert terror oppleves som tryggest, sier forsker Katharina Wolff, ved Institutt for samfunnspsykologi.

– Men effekten av et terroranslag, altså endringen i risikovurderingene viser seg imidlertid å være størst i situasjoner der terroren utøves av en organisasjon og rammer et sted der terrorisme er sjelden, legger hun til.

Organisert og sjelden terror gir effekt

Wolff forklarer denne effekten med en av den såkalte Webers lov, som tilsier at det ikke er den absolutte økningen som er avgjørende, men den relative.

På et sted med mye terror vil ikke ett nytt anslag utgjøre en stor endring og forskerne fant finner ingen økning i risikovurderingene i studien. Men på steder med lite terror utgjør ett anslag en betydelig endring og risikovurderingene øker.

– Det er dette vi nå observerer i Europa, der organisert terrorisme rammer land som tidligere har vært spart for terror. Likevel er det slik at disse landene totalt sett oppleves som tryggere enn land med mye og organisert terror, sier Wolff.

Utøya-terror hadde motsatt effekt

Studien viser også at terror i noen tilfeller kan ha motsatte effekter. Dersom uorganisert terror rammer land med lite terrorisme, kan det i visse tilfeller føre til at risikovurderingene for disse landene går ned.

– Dersom terroren er begått av en isolert og pågrepen gjerningsmann på et sted der terrorisme er svært sjeldent, så kan det hende at folk blir rammet av det som kalles gamblers fallacy, sier Wolff.

Gambler´s Fallacy tilsvarer tanken om at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted. Folk tror at den samme hendelsen ikke kommer til å inntreffe igjen med det første.

– Dette kan muligens forklare nedgangen i risikovurderinger for Norge etter Utøya terroren som forskerne har rapportert i en tidligere studie, sier Katharina Wolff.

Studien er publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism