Statsministeren åpnet havobservasjonslaboratoriet
Mandag 30. mai åpnet Havobservasjonslaboratoriet, en ny base for havobservasjon og teknologiutvikling på Marineholmen i Bergen. Statsminister Erna Solberg stod for den offisielle åpningen.

Hovedinnhold
– Løsningen på de globale utfordringene ligger i både samarbeid og konkurranse om å utvikle den beste teknologien. Bergen har en sentral rolle i utviklingen av marin kunnskap, sier statsminister Erna Solberg.
Hun åpnet Havobservasjonslaboratoriet mandag 30.mai.
– Norge tar mål av oss om å være best på hav i verden. Vi skal forvalte de marine ressursene for fremtidige generasjoner. Det vil laboratoriet sette oss i stand til, sier Solberg videre.
Utvikling av havbyen
Havforskningsdirektør Sissel Rogne og rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen er vertskap for åpningen.
– Vår visjon er at Havobservasjonslaboratoriet skal stimulere til nyskapende forsknings- og utviklingssamarbeid og bidra til utvikling av havbyen Bergen som et marint kraftsentrum både nasjonalt og internasjonalt, sier Dag Rune Olsen.
– Med Havobservasjonslaboratoriet samler vi teknologimiljøet for havforskning på ett sted. I dag går teknologiutviklingen raskere enn noen gang, spesielt på undervannsteknologi. Da er det viktig å bygge opp en felles kompetanse og utnytte ressursene best mulig, sier Rolf Birger Pedersen.
Han er professor ved Senter for geobiologi på Universitetet i Bergen (UiB), og tok initiativ til laboratoriet sammen med forsker Olav Rune Godø på Havforskningsinstituttet. Forsvarets forskningsinstitutt er den tredje partneren i samarbeidet, hvor havobservasjoner står sentralt for alle aktørene.
Havforskning og subseateknologi
Ole Arne Godø peker på at Bergen har store og ledende miljøer på marin forskning.
– Regionen har også miljøer på undervannsteknologi som er i verdensklasse. Med nedgangen i petroleumsindustrien er det nå en del ledig spisskompetanse som vi håper vi kan dra nytte av her, sier Godø
Initiativtakerne bak Havobservasjonslaboratoriet ønsker å samle de beste kreftene innen maritime, marine og subseamiljøer – fra både akademia og industri – til et kreativt laboratorium for å utvikle kunnskapen og de teknologiske løsningene videre.
Gir ny kunnskap
Ny teknologi og nye metoder er viktig for å skaffe ny kunnskap, og for å drive forskning og næringsutvikling fremover. Samtidig krever stadig mer bruk av undervannsteknologi og fjernstyrte undervannsfarkoster høy kompetanse, både til drift, vedlikehold og ny teknologiutvikling.
I den store lagerhallen på Marineholmen utvikles, vedlikeholdes og repareres utstyr som fjern- og selvstyrte undervannsfarkoster, forankrede rigger og glidere, bøyer og undersjøiske observasjonsplattformer.
Denne teknologien skaffer ny kunnskap som blant annet er viktig for å følge klimaendringene i havet tett, overvåke hvordan økt temperatur påvirker marint liv og beregne effekter av mulige oljeutslipp i sårbare områder. Ved hjelp av utstyret kan man også utforske nye dypvannsområder med helt nye arter, som de undersjøiske vulkanene langs Nord-Atlanterhavsryggen.
Drivkraft for sivilingeniørstudium
Havobservasjonslaboratoriet skal også gi plass til studentene.
– Laboratoriet skal være en møteplass for neste generasjon havforskere og marinteknologer, og bidra til synergier mellom ulike fagområder og disipliner. Det vil være en drivkraft i etableringen av et sivilingeniørstudium rettet mot marin observasjonsteknologi, sier Rolf Birger Pedersen.