Hjem
Aktuelt
Nyhet

Forskningssenter vil se jorden i sammenheng

Geologenes perspektiv er på millioner av år, meteorologer tenker fra time til time. Nå vil de arbeide sammen for å finne sammenhengen mellom klima og bevegelser i jordskorpen.

Portrett av Ritske Huismans
Globalt sett har det ikke lykkes geologer å samarbeide med klimaforskere for å forstå jorden bedre. Det vil professor Ritske Huismans gjøre noe med.
Foto/ill.:
Walter Wehus

Det er velkjent at landskapet påvirker været. Tenk bare på hvor mye det regner i Bergen. Når skyene som kommer inn fra vest treffer fjellene, slipper de regnet fra seg før de forsvinner videre østover.

Men klimaet og topografien er også en del av et større system som ikke er fullt ut forstått av forskere. Regn og is sliter ned fjell og tar steinen med seg ut til havet. Dette påvirker igjen bevegelsene til de tektoniske platene som jordskorpen er bygd opp av – og dermed hvordan fjellkjeder og havgroper utvikler seg.

– Bevegelsene til de tektoniske platene endrer seg i løpet av millioner av år. Regnskurer endrer seg fra time til time. Vi prøver å forstå hvordan de store systemene av fjellkjeder og dyphavsgroper er forbundet med klimaet, sier Ritske Huismans, professor på Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen (UiB).

Han er for tiden i andre runde for en søknad om å opprette Centre for Integrated Quantitative Earth System Dynamics, et Senter for fremragende forskning (se faktaboks) som skal forske på akkurat dette.

Bergen har en unik posisjon

– Vi forstår ikke egentlig hvordan disse ulike delene av jorden henger sammen. Vi vet at det er en sammenheng, men debatten om hvor sterk den er har gått de siste 15-20 årene. Globalt sett har det ikke lykkes geologer å koble inn klimaforskere i forskningen, sier han.

I Bergen finnes det eksperter på alle disse feltene, fra tektoniske prosesser til erosjon og klima. Mange av dem i verdensklasse. Huismans forteller at dette gir UiB en unik posisjon for et slikt samarbeid, og diskusjonene forskerne imellom om hvor de viktige berøringspunktene mellom feltene er, har vært mange og lange.

– Dette er viktig for en grunnleggende forståelse av hvordan jorden fungerer. Vi kan ikke isolere enkeltsystemer, men må se hvordan systemene fungerer sammen, sier Huismans.

Bruker simuleringsverktøy

Forskningen vil ha betydning ikke bare for forståelsen av jorden og klimaet, men også for distribusjonen av vann og forekomsten av jordskred. Huismans forteller at forskningen også er interessant for olje- og gassindustrien, men legger til at det planlagte forskningssenteret ikke har noen bindinger til den.

Huismans har arbeidet med tektonikk, erosjon og følgene av dem i femten år, ti av dem ved UiB. De siste åtte årene har han vært med å lede et lignende prosjekt, finansiert av Statoil. Også dette prosjektet kombinerte klimaforskere med geologer og eksperter på erosjon, men ifølge Huismans har de bare skrapet i overflaten av problemstillingene.

En av de største utfordringene for geologene er at mange nødvendige data er begravet dypt inne i jorden. Dermed må de i større grad ta i bruk fysiske og matematiske modeller for å simulere fenomener som erosjon og plateforflytninger.

– Vi vil se på hvordan systemene forandrer seg om vi endrer parameterne. Vi vet ikke hvordan stein eller andre materialer oppfører seg under gitte forhold. Vi vet ikke egentlig hvordan erosjon blir påvirket av en gitt mengde regn. Det er mye vi ikke vet, og derfor kan vi bruke disse simuleringsverktøyene for å forstå prosessene bedre, sier Huismans.

Nylig viste forskere ved Institutt for geovitenskap at norske høyfjellsplatåer er flere hundre millioner år yngre enn antatt, ved hjelp av slike modeller.