Hjem
Aktuelt
Nyhet

Blir forsøksdyrenes ambassadør

Leder for Dyreavdelingen ved UiB, Aurora Brønstad, har blitt utnevnt til ambassadør for faktabaserte dyreforsøk. Hun jobber for bedre og færre forsøk på dyr.

Dyrevernavdelingen ved UiB er opptatt at av dyrene som brukes i medisinske forsøk skal få best mulig pleie og omsorg.
DYRENES ADVOKATER: Dyreavdelingen ved UiB er opptatt at av dyrene som brukes i medisinske forsøk skal få best mulig pleie og omsorg.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

– De fleste medisinske meritter er basert på dyreforsøk, og vi opplever derfor stor forståelse for at det blir brukt dyr i forskningen når forsøkene kan redde barn og voksne fra død og sykdom, sier Aurora Brønstad.

Hun er leder for Dyreavdelingen ved Det medisinsk-odontologiske faktultet ved Universitetet i Bergen, og ble nylig utnevnt som ambassadør for SYRCLE (SYstematic Review Centre for Laboratory animal Experimentation).

Dyrenes advokater

Daglig har hun ansvar for velferden til nesten 3000 mus og 500 rotter, og for tiden et seks minigriser og tre-fire vanlige griser. Disse holder til i 19 låste rom i hovedblokken ved Haukeland Universitetssykehus og blir brukt i forsøkene til forskere ved Universitetet i Bergen. De brukes til forskning på nervesystemet, kreft, diabetes og behandling av hjerte- og karsykdommer.

Dyreavdelingen har ansvar for å påse at forsøksdyrene har det så godt som mulig.

– Vi er på mange måter dyrenes advokater. Vi maser, men det er ikke et utidig mas. UiB har uttrykt at vi skal ha en høy standard på avdelingen, og det har vi så absolutt, sier hun.

Brønstad har jobbet på dyreavdelingen siden 1999 og deltatt i mange forum om dyrenes velferd.

Som SYCLE-ambassadør har Brønstad mulighet til å holde oppe dialogen.

– Dette viser at UiB er på rett kurs. Som ambassadør vil jeg kunne jobbe enda mer for nettopp for dyrenes velferd, sier Brønstad, som er utdannet veterinær og har også jobbet som dyrlege.

Tar vare på det sosiale i dyrene

De siste årene har dyr og anestesi vært i fokus. Brønstad er opptatt av at dyrenes fysiske kår er best mulig.

Smittevern blir satt høyt på Dyreavdelingen. Med en gang man trer inn i avdelingen må skoposene på, selv om man ikke går inn i dyrerommene.

– I tillegg jobber vi for å holde antall forsøk så lavt som mulig. Vi må alltid ha i bakhodet et kost-nytte-perspektiv. Vi må stille oss spørsmålet: Er denne forskningen verdt de utbredte forsøkene? sier hun.

Dyrene blir også ivaretatt psykisk og sosialt.

–Dyrene som er her bor her hele døgnet. De må få mulighet til å uttrykke naturlig oppførsel. Det kan for eksempel være å legge til rette for at mus får bygge rede.

 – Damerotter er for eksempel veldig sosiale. Er de alene, blir de fort stresser – de overspiser og blir deprimerte. Da må vi ta grep og sikre at de får være sammen med andre, sier hun.

Unngår unødige forsøk

SYRCLE-nettverket jobber for at dyreforsøk skal baseres på systematisk gjennomgang av faktabasert kunnskap.

– Metoden de bruker er et strukturert, grundig og gjennomsiktig litteratursøk. Det kan for eksempel være at når man skal søke på "mouse" må man være obs på mange synonymer som for eksempel "mus", "mouse", "mus musculus" som man også bør inkludere i søket. Uten et slikt utvidet søk kan være viktig for å hindre gjenta unødig et forsøk fordi man ikke viste at lignende var utprøvd før, forklarer Brønstad.

– Dessuten bør søket inkludere relevante søkeord for både dyremodellen, sykdommen man studerer og de intervensjonene som anvendes i studien og man bør søke i mer enn en database for ikke å gå glipp av informasjon, sier hun.

Som SYRCLE-ambassadør vil Brønstad drive med opplæring i denne metoden.

– Helt konkret prøver jeg å lære opp nye forskere på vår forsøksdyrlære kurs å benytte seg av denne fremgangsmåten når de skal planlegge dyreforsøk. På den måten bidrar vi til bedre forsøk og unngår unødige forsøk, sier hun.